Sex og lek i barnehagen

Alle foreldre har opplevd at barn tar seg på tissen, men det kan være fremmed for mange å tenke på dette som onani eller uttrykk for seksualitet.

BARNEHAGER: Forsidesaken i Dagbladet tirsdag med tittelen «Vil ha sex-lek i barnehagene» har skapt debatt. Det er vi glad for, for vi mener at temaet er viktig. Vi er imidlertid ikke så glad for de misforståelsene som har festet seg hos politikere og andre om hva dette handler om, og som er egnet til å avspore en viktig debatt.

Hovedanliggendet til førskolelærer og barnepedagog Pia Friis, er at barn har en seksualitet. Den er der hos alle barn. Den kommer til uttrykk i lek. Og den utforskertrang og nysgjerrighet som preger barnesinnet i forhold til andre områder av livet, gjør seg også gjeldende her. Faktum er at slike former for lek har foregått til alle tider og foregår i alle barnehager og andre steder der barn omgås. Dette er godt dokumentert og burde ikke være egnet til å overraske noen i 2007.

Så kan man velge å overse barns seksualitet, eller å forholde seg til den. Forskningen viser imidlertid ganske entydig at dersom man forholder seg til barns kropp og følelser på en profesjonell måte, kan man bygge opp en trygghet og bedre forutsetninger for at barn får et naturlig forhold til kroppen sin. I Bjerkealleen Kanvas-barnehage har personalet opplæring og en pedagogisk tilnærming til barns kropp og følelser.

Ordbruken som har vært nevnt i Dagbladets sak er ikke annet enn barnas egne utsagn, for eksempel «rumpelek». Når det lages krigstyper av denne språkbruken i en voksen sammenheng, har vi forståelse for at det kan skape bilder i hodet på foreldre som kan virke støtende. Men en typisk rumpelek handler om noe så uskyldig som at barna, i nysgjerrighet over egen og andres kropp, ser på hverandre.

En episode i Claus Sonstads program «Kos og Kaos» fra i vinter, handlet om barn og seksualitet. I det programmet beskriver gutten Jacob hva som skal til for å leke rumpeleken: «En som ser på og en som viser frem». Dette er altså ikke en pedagog- eller vokseninitiert lek, men en type lek som utspiller seg der barn leker sammen og som er drevet av nysgjerrighet og utforskertrang.

Voksne kan oppleve usikkerhet i møte med barns kropp og følelser. Alle foreldre har opplevd at barn tar seg på tissen, men det kan være fremmed for mange å tenke på dette som onani eller uttrykk for seksualitet.

Forskere og pedagoger mener at det er viktig for barns sosiale utvikling at det gis rom for lek og nysgjerrighet, og at den ikke møtes med kritikk, fy-ord og verbale dask på lanken. Tabuisering, fordømmelse og negative sanksjoner på slik lek er galt og kan sette uønskede spor etter seg.

En av barnehagens viktigste pedagogiske oppdrag er å bygge sosial kompetanse. Når vi har pedagogiske opplegg for å håndtere barns sinne for eksempel, er det for å unngå at sinnet ikke utvikler seg til aggresjon. Seksualitet er en side av barns følelsesliv som også skal sosialiseres. Dersom vi som voksne reagerer negativt og er usikre, blir barna usikre. Forskningen er ganske entydig på at det er viktig at barn har et bevisst og sunt forhold til egen kropp og følelser. Derfor er det viktig at vi håndterer dette på en profesjonell måte i barnehagene, akkurat som vi gjør det når det gjelder andre følelser og behov.

FrPs Karin Ståhl Woldseth frykter at større åpenhet omkring barns kropp og følelser skal føre til at barn føler seg krenket og at grenser brytes. Vi vil med våre erfaringer fra Bjerkealleen Kanvas-barnehage si tvert i mot. Har man en åpenhet om kropp og følelser og grensesetting, vil sannsynligheten for ubehagelige episoder reduseres betraktelig. Har man ansvarlige voksenpersoner som vet hvordan de skal forholde seg til seksuell lek, står de også langt bedre rustet til å påse at uheldige episoder ikke oppstår.