Sex og sensur

PORNOSLADD: I tidligere tider fikk man, i studie- og forskningsøyemed, muligheter for å se Statens Filmkontrolls (nå Film/Medietilsynet) berømte klipprull. Her var «rått og råte» klippet sammen - av det som var klippet bort: sex- og voldsscener tatt fullstendig ut av sin sammenheng, samtidig som disse scenene skulle tjene som eksempel på hva norsk lov ikke kunne tillate. Flere enn meg forlot filmkontrollens kinosal ved en slik anledning. Jeg forlot derimot ikke Nagisa Oshimas «Sansenes Rike» (1976) da jeg så den. Filmen ble oppfattet som kontroversiell, og før 1999 kunne den bare ses i cinematek/filmklubbsammenheng. Drøye 20 år senere ble faktisk filmen forbudt for offentlig visning, noe mange hadde vanskelig for å forstå. Ikke fordi filmen ikke var ubehagelig og kunne virke støtende, svært mange filmer/kunstverk kan virke slik! Mange av oss følte derimot gufset fra en tid vi trodde var lagt bak oss. Fornuften seiret og forbudet ble opphevet, filmen fant sitt publikum uten at det ble kø utenfor kinosalene av pornohungrige nordmenn av den grunn. Nå leser jeg at Høyesterett i «pornosladd»-saken har blitt presentert for et klipp fra nettopp «Sansenes rike», og jeg får den sørgelige assosiasjonen til fordums møte med filmkontrollens klipp-rull.

DET ER IKKE å anse som et innlegg i «pornosladd»-debatten, bare en trist refleksjon en grå novembermorgen. Sex er fremdeles det skumleste og mest truende, og sex tatt ut av sin sammenheng er definitivt ikke noe noen å av oss ønsker å se, heller ikke de ærverdige dommere i Høyesterett, regner jeg med. Jeg vet ikke hva annet de har måttet tåle (bortsett fra klipp fra den svært kontroversielle «Baise-moi»), men jeg skulle ønske at vi slapp denne form for «bevisbyrde» - den stykkevise og delte!Jeg har avslutningsvis klippet fra en anmeldelse, skrevet av en svært respektert filmkritiker (et slikt utdrag er like manipulerende som å vise klipp man ikke liker): «... filmen har en mørk poesi i sin hensynsløse voldtekt på våre tabuer. Sluttsekvensene har en autentisk tragisk styrke. Det er i seg selv en bedrift med et så ømtålig tema. Trass i de ekstreme virkemidlene tror vi på Sadas og Kichis kjærlighet...» Hvem skrev anmeldelsen? Tja, fortalte noen dommerne i Høyesterett hvem som står bak filmverket som de fikk se et såkalt velvalgt klipp fra?