Sex opp og sex i mente

Misantropisk og provoserende roman som forsvarer prostitusjon og sexturisme.

BOK: Med romanen «Plattform» har Michel Houellebecq bekreftet sitt ry som den franske samtidslitteraturens enfant terrible. I Frankrike har han vært gjenstand for en offentlig skittentøyvask av usedvanlige dimensjoner og delt meningsytrerne i to grupper: for eller imot Houellebecq. Han er til og med blitt trukket for retten (og frikjent!), anklaget for å anspore til rasehat fordi han har uttalt at islam er den dummeste religionen i verden.

Vesten få svi

Denne uttalelsen falt i et intervju, men også romanen «Plattform» ble lagt til grunn for anklagene. Det forteller ikke stort annet enn at man i visse kretser må være så hårsår at man knapt kan driste seg til å gå til barbereren. For noen utfall mot den muslimske verden fins det nesten ikke, og er det noen som får svi i boka, så er det de vestlige samfunnene.

Romanen berører knapt religiøse spørsmål, den handler om sex - sex opp og sex i mente, sex i alle varianter og sex til alle døgnets tider. Sånn sett er det ikke for sterkt sagt at sex dyrkes som religion.

Sex er det eneste som opptar hovedpersonen og etter alt å dømme også forfatteren, som gjennom noe som neppe er en tilfeldighet har navnet til felles med hovedpersonen. At aktørene ikke nøyer seg med misjonærstillingen, ei heller med å dyrke sex i tosomhet, burde verken vekke særlig oppsikt eller avsky i vår pornografiserte tid.

Det som åpenbart har falt en del lesere tungt for brystet, er at forfatteren synes å forsvare prostitusjon og sexturisme til Thailand.

Det første gjorde jo allerede Hans Jæger, og det siste er nok ikke akkurat et politisk korrekt standpunkt, men til å forstå, ja, til og med til å akseptere på bokas egne premisser.

Vakkert

Boka har tre hovedpilarer: en gruppereise til Thailand, en plan om å starte et firma som skal organisere sexturisme i stor skala, og en kjærlighetshistorie mellom en businesskvinne og en underordnet funksjonær. Selv om sistnevnte kvinne, med sin konstante tilgjengelighet som sexobjekt, likner mest på en mannlig fantasifigur, så er selve kjærlighetshistorien faktisk både vakker og gripende. Og når man leser diverse kvinners angivelig autentiske beretninger om sine seksuelle eskapader fra den seinere tid, så kan man jo lure på hva som er fantasi, og hva som er virkelighet.

Selv om siste del er vel langdryg, er «Plattform» så absolutt en leseverdig roman.

Hovedpersonen hører nok til de mest uspiselige jeg har støtt på i litteraturen, men samtidig kan vi ikke unngå å få en viss sympati for ham. I det hele tatt rusker boka opp i en rekke vaneforestillinger, og det har vi aldri vondt av.

Man behøver ikke å være tilhenger av sexturisme for å mene at «Plattform» er en engasjerende roman. Og den dramatiske slutten, som foregriper terrorangrepet på Bali, gir jo dessuten den øvrige handlingen et uklart fundament. At Houellebecq skriver seg inn i den eksistensialistiske tradisjonen - starten likner en pastisj på «Den fremmede» av Albert Camus - bidrar dessuten til å løfte romanen høyt over det billige sensasjonsmakeriet.

Misantropi

«Plattform» er en dypt misantropisk roman, og hvis den overhodet gir oss noen grunn til å tro at livet er verdt å leve, er det fordi Gud har utstyrt oss med kjønnsorganer. Hvis vi ikke hadde sex en gang imellom, tenker jeg-personen, hva ville i så fall livet gå ut på? En utsiktsløs kamp mot stive ledd og hull i tennene?

I et samfunn hvis medlemmer med dødsforakt vier seg til oppgaven å grave sin egen grav, synes forfatteren å mene at sex er den eneste livgivende aktiviteten som står tilbake.

Man må mene hva man vil om det, men at det som synspunkt betraktet er vel så tiltalende som mange andre eskatologiske forestillinger, må man kunne koste på seg å innrømme. «Plattform» er neppe ei bok som feminister finner behag i. Det skal man ikke fortenke dem i. Houellebecq banner i den vestlige kvinnebevegelsens kirke og tråkker på alle de ideologiske liktær som den måtte være befengt med. Det får så være.

Etter mitt syn er «Plattform» et bevis på at det fortsatt lar seg gjøre å skrive provoserende litteratur uten at man forfaller til spekulativ omgang med det stoffet man tar opp.

LESEVERDIG: Boka har tre hovedpilarer: en gruppereise til Thailand, en plan om å starte et firma som skal organisere sexturisme i stor skala, og en kjærlighetshistorie. Her fra Pattayas «Red light district».