Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sex på japansk

Av kvinner, om kvinner og fra deres perspektiv: Tre romaner forandrer for alvor synet på den japanske kvinnen som et trippende og servilt vesen. Dermed forandres også litteraturen. En ny generasjon kvinnelige forfattere har stor suksess i hjemlandet med bøker som opphever gamle skiller og beskriver ukorrekt og sårbar sex med en ny selvfølgelighet.

NORGE ER VISSTNOK blant verdens mest likestilte land. Likevel mangler viktige kvinnehistorier, skal vi tro redaktørene av antologien «Rosa prosa. Om jenter og kåthet». De skriver: «Hvor kunne vi få høre om jenta som er kåt uten å være spesielt sexy eller vellykket? Om hun som er kåt på feil sted, til feil tid og på feil måte?». Interessant nok: I Japan, der likestillingen beviselig er kommet kortere, finnes historiene de rosa redaktørene etterlyser. For den vestlige betrakter fremstår den japanske seksualiteten som underlig: En fremmed verden skjult bak geishaens hvite maske, eller love hotels og allslags kinky tilbud på grensen mellom det smakløse og komiske i storbyens plastikk- og neonlandskap. Oppi alt dette, i et land der menn åpenlyst leser porno på t-banen, kan kvinner opptre som annet enn seksuelle objekter? Slik er vi i hvert fall vant til å se dem fremstilt på tv-skjermen i alt fra «Shogun» til «James Bond i Japan» og «Lost in Translation»: Som seksuelt temmelig uinteressante vesener, låst i et rollespill. Som underdanige hustruer eller kimonokledte nikkedukker.

TRE BØKER som nå er å skaffe i norske bokhandler tegner et helt annet bilde av den japanske kvinnen. I Hitomi Kaneharas «Snakes and Earrings», Mari Akasakas «Vibrator» og Randy Taguchis «Outlet» fremtrer de kvinnelige hovedpersonene som høyst levende subjekter med et selvfølgelig, sårbart og ukorrekt forhold til sin egen seksualitet. I 2004, som 20-åring, ble Hitomi Kanehara den yngste vinneren noensinne av den i Japan prestisjetunge Akutagawa-prisen (tidligere tildelt bl.a. nobelprisvinneren Kenzaburo Oe) takket være «Snakes and Earrings». Her møter vi den 19 år gamle, kunstig blonde Lui, oppkalt etter varemerket Louis Vutton. Hun driver dank, drikker sprit i stedet for å spise, og dras inn i et opprivende trekantforhold med to jevnaldrende gutter. Dermed følger: grov SM-sex, voldtekt, nekrofile fantasier og et sjeldent perverst utført drap. «Snakes and Earrings» har likevel langt mer enn sjokkverdi, og seksualiteten den beskriver er kompleks. Den mørke sadismen er ikke uten ømhet, og tilsynelatende nyter Lui og velger fritt den fysiske smerten hun påføres. Man kan spørre seg hvor reell en slik frihet er, men i det kalde konsumsamfunnet Kanehara risser opp, der mennesker er redusert til utbyttbare varemerker, kan det virke som det kun er gjennom smerte at rotløs ungdom kjenner at de faktisk er i live.

HOVEDPERSONEN REI i Mari Akasakas «Vibrator» er bulemiker og mislykket journalist. Huden hennes er så oppsvulmet av piller og alkohol, at når hun deltar i en paneldebatt, må hun dekke seg til med solbriller og en stor hatt. Akasaka skriver: «Hvis du lever i en verden som i oververveldende grad kontrolleres av menn, må du enten gi totalt blaffen i hvordan du ser ut eller forsøke å se vakker ut hele tiden.» En natt Rei går ut i Tokyo for å finne sprit, åpnes en dør foran henne og hun hopper inn: Det er lastebilsjåføren Okabe som plukker henne opp og teksten utvikler seg til en slags road movie. Lastebilen blir en boble som beskytter de to mot samfunnet; her lever de og ligger sammen. Men boblen er nødt til å briste, for Okabe er gift og på vei hjem. Sexscenene er blant de vakreste jeg noen gang har lest: Han - kjærlig og famlende, hun - på vei tilbake til livet når hun ikke brekker seg, begge - ivrig svømmende i svetten fra den varme kupéen, der subjekt og objekt oppløses. Det er som om Akasaka vil si at i en verden der vi fundamentalt sett er isolerte, må vi finne trøst og midlertidig kontakt der vi kan.

RANDY TAGUCHI er mest kjent i Japan for sin internettdagbok, som leses av millioner. «Outlet» er hennes debutroman. Den åpner med at Yuki, også hun delvis alkoholisert, våkner opp på et love hotel. Som vanlig ønsker nattens utkårede å fortsette kontakten, som vanlig er hun lei ham med en gang de er ferdig. Sex er blitt like vanlig som å spise. Så får hun vite at broren er død. Han har låst seg inne i en leilighet og rett og slett sultet seg i hjel. Dermed får Yuki et større prosjekt. Hun oppdager at hun har overnaturlige evner, hun kan hele menn ved å ligge med dem. Det kan høres ut som et dårlig plot fra en pornofilm, og bokens slutt, der Yuki er blitt en frivillig prostituert, har provosert japanske feminister. Men retningen hovedpersonens liv tar, bringer henne nærmere seg selv og et avklart forhold til både sin kropp og historie.

I BOKEN «Vinduer mot Japan», som kom i fjor, dissekerer norske japanologer det japanske samfunnet i artikler om bl.a. økonomi, religion og språk. I artikkelen «Familie og kvinner i japansk populærkultur og litteratur: Kjønnsroller i endring eller i tilpasning?» tegner professor Reiko Abe Auestad et bilde av Japan der karriere og ekteskap/barn er gjensidig utelukkende alternativer for yngre, ressurssterke kvinner. Antall unge single kvinner er sterkt økende og fødselsratene synker. Samtidig øker antall aborter blant tenåringsjenter, og den gjennomsnittlige seksuelle debutalderen blir lavere år for år, ifølge det japanske ukebladet Shukan Bunshun (2004). En jente i femte klasse uttaler til bladet at «jo før du begynner med sex, desto større blir puppene dine» og en annen jente hevder at «det» gjør mindre vondt hvis man debuterer tidlig. Slike jenter kunne med utbytte lese Kanehara & co. Som jeg antydet over, er sexen i disse romanene integrert i en større kontekst. Protagonistene mangler en forankring i samfunnet; både karrieremuligheter og familie er fraværende. Lui vet ikke hva fyren hun bor sammen med heter, Rei er blitt mobbet av en lærer på skolen, og Yuki har en voldelig far. Historien til Yukis bror er et eksempel på hikikomori , et utbredt fenomen i Japan etter 90-årenes økonomiske nedgang: ekstrem sosial avsondring. Det kan virke som om Japans lost generation ikke tar ut sitt opprør på gaten, som i Frankrike, men i stille protest og seksuell eksperimentering.

MEN DETTE ER IKKE sosiologi: Sammen med forløpere som Banana Yoshimotos «Kitchen» (1988, på norsk i 1996) og Amy Yamadas «Kneel Down and Lick My Feet» (1988) har de nevnte romanene åpnet japansk litteratur for nye kvinneidentiteter og sex man tidligere tiet om - samtidig som de er språklig interessante og har en sjelden trøkk. De utfordrende kvinnehistoriene finnes nemlig i skjønnlitteraturen og andre steder, problemet er snarere at de som regel drukner i alt tullballet som serveres av sex- og skjønnhetsindustrien, i media og reklame. En grunn til at Kanehara & co. har hatt stor appell i hjemlandet - alle bøkene er bestselgere og to av dem er filmatisert - er kanskje nettopp at forfatterne opphever et skille: De kjenner de tradisjonelt ikke-skjønnlitterære diskursene og inkorporerer dem i drivende popkulturelle fortellinger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling