Illustrasjon: FLU HARTBERG
Illustrasjon: FLU HARTBERGVis mer

HELGEKOMMENTAREN:

Sex, skam og 2017

Hvorfor tok en novelle fra New York av på nettet?

Meninger

I kåringen av årets par har prins Harry og Meghan konkurranse av Margot og Robert fra novellen «Cat Person» (katteperson). Etter at tidsskriftet The New Yorker la ut novellen i desember, satte den internett på hodet, som Dagbladet uttrykte det.

Den norske novellen er den unnselige niesen til romanen. Av de 57 bøkene NRK mener er årets beste, er ingen novellesamlinger.

I USA er derimot novellen kjendis og «Cat Person» har satt problemer under debatt. Problemet i #metoo-året er kjønn.

Historien handler om 20 år gamle Margot som treffer 34 år gamle Robert og innleder en flørt per telefon. Tekstingen danser elegant frem og tilbake, men virkeligheten treffer Margot hardt. Parets begredelige første date ender med et samleie hun ikke ønsker, men ikke makter å avverge. Etterpå bryter hun kontakten, noe som får Robert til å reagere aggressivt.

Selv om novellen er fortalt av en allvitende tredjeperson, framstår den som et bekjennende blogg i sjangeren: Dette hendte meg. Mange kvinner kjente seg igjen i Margots selvkritiske indre monolog.

For å tekkes hårsåre Robert, gjør hun narr av seg selv. Den eldre mannens klønete kyssing og barnslige sårbarhet gir henne en følelse av makt. Hun ser seg selv med hans blikk, føler seg vakker og perfekt.

Margot tar ansvar for Roberts følelser. Hun sier ikke nei fordi hun ikke vil bli oppfattet som «bortskjemt og lunefull». Margots feil er at hun er flink til å spille rollen som kvinne, en rolle som er diktert av kjønnsmønstre den smarte universitetsstudenten Margot sikkert ellers ville flire hånlig av.

På et vis blir hun dermed selv ansvarlig for et overgrep mot seg selv. Eller er det et overgrep? Robert prøver antagelig å skjenke henne, men hun velger selv å drikke.

Novellen utspiller seg lenge i gråsoner. Det er først på slutten at Robert kaster masken og skriver «hore».

Reaksjonene på novellen er delt. Kommentarene fra noen menn har minnet om gamergate, der feministisk kritikk av kvinnebilder i dataspill ble møtt med trusler og raseri. I likhet med mange mannlige lesere har jeg en ubehagelig fascinasjon for Robert.

Likner jeg på ham? Urk. Novellen holder opp et speil og i det speilet er det et troll.

Robert er vittig på sms, men i virkeligheten har han tynn hud og er overvektig med angst for kvinner. Han veksler mellom rollen som beskytter, som kysser Margot faderlig på pannen, og en pornostjerne som kniper henne i brystvortene og behandlet henne som en sexdokke. Robert evner ikke å møte Margot som et menneske. Han kan bare spille de kulturelt betingete rollene han tror forventes, og når han avvises, blir han et troll.

Man fødes ikke som troll, man blir det. Kjønnsmønstrene som holder Margot fast har et tydelig grep om Robert, også. Den patriarkalske strukturen gjør ham ikke mektig, men til en ensom taper som reagerer med raseri. Mens verden på noen områder går i retning av likestilling, er seksualitet mellom kjønnene fremdeles preget av at kvinner velger mektige menn. Roberts eneste maktfaktor er alder, og sinnet hans konsekvens av at han er et fattiglem på kjærlighetsmarkedet.

I en større sammenheng er Margot og Roberts mislykkete date en konflikt mellom klasser. Mens hun er på vei oppover via universitetet er Robert tilsynelatende uten utdannelse og forsøker å imponere henne ved å ta henne med på holocaust-film. Slik sett illustrerer paret noen trekk ved dagens USA og Norge. Flere kvinner enn menn er i høyere utdanning mens en økende gruppe menn verken har familie eller fast jobb. Denne velgergruppen var det Hillary Clinton omtalte som «deplorable» (beklagelig). Donald Trump gjengjeldte begrepet med kalle Clinton «nasty» (ekkel).

USA er fremdeles traumatisert av fjorårets valgkamp. Kanskje er gjennomslaget til ”Cat Person” symptom på at amerikanerne forsøker å begripe det faktum at de har en kvinnefiendtlig narsissist som president. We’re fucked: Hvordan kunne det skje? Hvorfor klarte vi ikke å si nei?

Også i likestilte Norge foregår det selvransakelse, inkludert i denne avisen. På arbeidsplasser og høyskoler pågår det en diskusjon om makt og kjønn. Det kan virke som om alle bransjer har opplevd menn med makt som utnytter sin stilling. Gråsone-operatører. Alle visste om dem, viser det seg, men ingen gjorde noe med det. Det var jo bare sånn det var.

Den lille novellen gir språk til den virkeligheten #metoo-kampanjen avdekker. Vi lever i noen store paradokser: På den ene siden likestilte og ”moderne”, på den annen side forunderlig gammeldagse og ufrie. Om dette skal endres, trengs nye begreper og nye historier. Margot og Robert er 2017-versjonen av Nora og Helmer fra Ibsens «Et dukkehjem». Kanskje vil han og hun en gang kunne møtes på like vilkår. Men da må, som Nora sa, det vidunderlige skje.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook