Sex, synd og svindel

Nyversjon av historien om to seriemordere og deres ensomme ofre.

FILM: På slutten av 1940-tallet opererte et notorisk kjærestepar på USAs østkyst. Ray Fernandez og Martha Beck lette opp kjærlighetssøkende, ensomme damer og krigsenker i Personlig-spaltene i aviser, forførte dem, lurte fra dem alle pengene og drepte dem.

Da seriemorderduoen endte sine dager i den elektriske stolen i Sing Sing, hadde de tilstått 12 mord, men politiet mente de hadde minst 20 på samvittigheten.

Om Martha Beck ble det skrevet at hun var så feit at henrettelsen måtte utsettes fordi hun ikke fikk plass i stolen.Historien om Beck og Fernandez er filmatisert to ganger før, hvorav Leonard Kastles «Honeymoon Killers» fra 1970 skal være den beste.

Todd Robinsons nye versjon fokuserer vel så mye på politimannen som til slutt slo kloa i morderne, og det er ikke uten grunn. Elmer C. Robinson var regissørens egen bestefar. I filmen spilles han av John Travolta med litt uutgrunnelig langsomhet og stor troverdighet. James Gandolfini er ikke mindre god som makkeren hans, Charles Hildebrandt.

Martha Beck er ingen patetisk tykksak i denne versjonen. Vakre Salma Hayek framstiller henne som en ekte femme fatale, bokstavelig talt livsfarlig og sjalu på grensen til det psykotiske. Ray Fernandez i Jared Letos skikkelse er en veik psykopat i sammenlikning, en «latin lover» med toupé, dåreblikk og løstsittende komplimanger.

Filmen er preget av en nesten nostalgisk tidskoloritt med hyppig bruk av historiske fly og sexy DeSoto-biler. Likevel er der noe totalt uglamorøst over sex- og voldsscenene. I en samleiescene sitter et av ofrene oppå Fernandez, mens Martha Beck slår henne bakfra i hodet med en hammer. Deretter klyver hun selv på Fernandez og fortsetter hyrdestunden, mens offeret vrir seg i dødskramper på gulvet.

Denne rett-på-sak gjengivelsen av voldsscener fortsetter like til filmens avgjørende sluttscener, som på enkelte seere - inklusive undertegnede - vil forekomme helt overflødige.

Sex, synd og svindel