Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sex, vold og stor poesi

Hiphopgruppa Tungtvann ertet på seg politimesteren i Bodø. Rapperne har lang tradisjon i å terge folk med grove ord og karakteristikker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I singelen «Pøbla» karakteriserer hiphopgruppa Tungtvann politiet i Bodø som udugelige og voldelige. Den mye omtalte låten er første singel fra albumet «Mørketid», som slippes 4. februar. Tungtvann fikk sitt gjennombrudd for to år siden med plata «Nord og ned». Jørgen Nordeng er det egentlige navnet på tekstforfatteren og rapperen Jørg-1 i Tungtvann. Han innrømmer at han skriver samfunnskritiske rapptekster, og at han dermed viderefører en gammel afroamerikansk tradisjon.

- Rapptekster skal reflektere hva som skjer der du befinner deg. Mine tekster er ofte samfunnskritiske, men jeg synes ikke at man alltid må være så krass. Hvis du er god til å rappe, trenger ikke tekstene nødvendigvis å være så bra.

Poetiske tekster

Silje Bull-Njaa Larsen underviser i interkulturell kommunikasjon på BI. Hun har også skrevet en hovedfagsoppgave i engelsk om rapp som en videreføring av en svart muntlig tradisjon. Hun så nærmere på rapptekster av Dr. Dre, Ice Cube og Ice-T.

- Rapp er rett og slett en måte å kommunisere på, gjerne i et seksuelt ladet språk hvor både mødre, søstre og dyr er involvert, sier Bull-Njaa Larsen.

Det første som slo henne da hun begynte å lese disse tekstene nærmere, var hvor enormt kreative og innovative de var.

- De var poetiske og kjempespennende, men også vanskelige å forstå.

Til tross for at Bull-Njaa Larsen delvis er vokst opp i USA, måtte hun få hjelp av to informanter. To svarte amerikanske basketballspillere forklarte det hun ikke forsto.

Kari Bremnes

Tungtvanns musikk er hardtslående og inspirert av hip hopen fra østkysten av USA. Den forrige plata «Nord og ned» var ifølge Jørg-1 et reint partyalbum. Mange av tekstene handlet om sex og alkohol. I låten «Ubudne gjesta» er Jørg-1 tradisjonen tro litt på kanten:

«Ho Kari Bremnes e gammel,

men slettes ikke fæl /

gi mæ ei helg /

og æ ska få ho tell å slutt å skjæl.»

- Å være slibrig er en viktig del av hip hopen, men på den kommende skiva har jeg tont ned den sexgreia.

- Noen synes kanskje tekstene er umodne?

- Folk misforstår. Dette gjøres bare på gøy. Vi har forresten sluppet billig unna fordi vi er nordlendinger. Bare se på Oluf: han kan når som helst rope «hæstkuk!» uten at noen reagerer. En østlending kunne ikke gjort det samme uten å bli kritisert.

Skryting av egen fortreffelighet er et gammelt element i rappen. Dyrest bil, størst lem og fineste dama blir gjerne trukket fram.

- Det var sånn det begynte. I begynnelsen var det nærmest en kampsport hvor poenget var at du skulle være den kuleste og tøffeste, forteller Jørg-1.

Verbet «å disse» stammer fra det engelske «disrespect», og har for lengst gått inn i det norske vokabularet. Blant rappere er det vanlig å disse hverandre, gjerne fra én plate til en annen. Den mest kjente dissingen har foregått mellom rapperne Jay-Z og Nas. Tungtvann disser ikke resten av hiphopmiljøet i sine tekster.

- Vi hater ikke resten av hiphopmiljøet i Norge sterkt nok til å drive med det, sier Jørg-1.

Silje Bull-Njaa Larsen mener at unge svarte i USA etablerer hierarkier og løser konflikter ved å disse hverandre. Under arbeidet med rapptekstene lærte hun også hva det sentrale uttrykket «Playing the dozens» innebærer.

- «Playing the dozens» går ut på å snakke nedsettende om hverandres mødre og søstre på rim. Dette gjøres blant afroamerikansk ungdom, for eksempel for å løse en konflikt på basketballbanen.

«I fucked your mother on a bag of flour /

she shit pancake for half an hour,»

er et eksempel på slikt. Den som først blir sinna, begynner å le eller ikke klarer å lage nye rim, har tapt. Vinneren er hva man kan kalle «street smart». På denne måten unngår man en voldelig konflikt, forteller Bull-Njaa Larsen.

«Blowjob Betty»

Tungtvanns Jørg-1 mener selv at han befinner seg i alle rapptradisjoner, både i den samfunnskritiske fra USAs østkyst med tekstforfattere som Public Enemys Chuck D som sentral aktør, og i gangsterrappen fra vestkysten. Sistnevnte har siden starten av 90-tallet blitt enormt populær, med mer melodiøs musikk og ofte voldsforherligende og seksuelle tekster.

- Vestkystrappen er kul og rå og tegneserieaktig. Det blir som å gå på kino å se en splatterfilm. Folk må ha et ironisk blikk på disse tekstene. Too $hort er ikke hallik selv om han rapper at han er det, mener Jørg-1.

Too $hort har gjort seg bemerket som en særdeles sexfiksert artist. I låten «Blowjob Betty» sier han blant annet:

«Got a big dick and lay it right on her tonsils /

Only stick it in about half way back

Cause if I put it all in, it bust straight through her neck.»

Berettiget sinne

Silje Bull-Njaa Larsen skrev på sin oppgave på begynnelsen av 90-tallet. Da var det vanskelig å finne noen som jobbet akademisk med rapptekster. Nå finnes det ifølge Bull-Njaa Larsen en professor til og med på ærverdige Harvard som studerer denne litteraturen.

- Rapping er et genuint svart uttrykk. Gjennom disse tekstene får afroamerikanere gitt uttrykk for et berettiget sinne. Å forby tekstene, som sterke krefter i USA har gått inn for, vil bare skape en eksplosiv situasjon, sier Silje Bull-Njaa Larsen.

Audun Molde er studieleder ved musikerutdanningen på Nordisk institutt for scene og studio. Molde ga sammen med Yngve Blokhus i 1996 ut boka «Wow! Populærmusikkens historie». Molde mener at rapperne kan sees på som moderne grioter, profesjonelle musikere som gjennom flere hundre år har fungert som vandrende historiebøker og snakkende aviser i Vest-Afrika.

Urbane historiefortellere

- Griotene reiste rundt og underholdt og presenterte nyheter. Deres virksomhet har mange likheter med det rapperne gjør i dag. Rapperne er urbane historiefortellere med et støyende og urbant språk, mener Molde.

Uttrykket «signifying» betegner også en vesentlig del av rapptekstene. Signifying betyr å si én ting, men mene noe helt annet.

- Dette er en afroamerikansk tradisjon som går tilbake til slavetida. Da ville de svarte kommunisere med hverandre uten at de hvite slavevokterne skulle forstå noe som helst, forteller Molde.

Gatas parlament

Elling Borgersrud (26) i rappgruppa Gatas parlament kaller seg selv kommunist. Borgersrud mener at rapp i framtida kommer til å bli viktig reint politisk.

- De neste ti åra kommer den norskspråklige rappen til å utgjøre den politiske kulturen, hevder Borgersrud.

Selv mener han at Tungtvann aldri har vært et politisk konsept, men at når Jørg-1 skriver om sine egne omgivelser, så blir det politisk.

- Jørg-1 sier bare det som alle tenker. Sånn har det alltid vært. Også reggae og punk ble politiske uttrykk.

- Er rappen et effektivt medium for politisk agitasjon?

- Ja, men jeg vil si det omvendt: Rapp tvinger fram politikk så lenge det foregår på gatenivå.

Rapp

  • Rapp er definert som en form for svart musikk basert på rytmisk tale over rytmisk instrumentalt komp.
  • Det engelske ordet rap er et slanguttrykk og kan oversettes til det norske ordet «preike».
  • Teksten er svært orientert mot rim- og rimfølelse, og framføres som snakkesang på gatespråket.
  • Rapp ble utviklet ved å bryte både lingvistiske og musikalske regler.
  • The Sugarhill Gang fikk i 1979 en hit med «Rapper's delight». Den representerer en begynnelse, og er blitt et slags svar på rockens «Rock around the clock».

KRASS: Jørgen Nordeng er best kjent som rapperen og tekstforfatteren Jørg-1 i det populære bandet Tungtvann. Bak Poppa Lars. Singelen «Pøbla» fra det kommende albumet «Mørketid» beskriver politiet i Bodø i lite vennlige ordelag. - Jeg beskriver det som skjer rundt meg, sier Jørg-1.
CHUCK D: Frontmann i den nådeløse politiske rappgruppa Public Enemy.
Hele Norges coronakart