Sexfikserte antihelter

Rasende og veldig morsom dansk og finsk samtidsharselas.

Jukka Behm BOK: Henrik sitter «med pikken i hånden og vet verken ut eller inn». Han er femti år, gift, og har en mutt tenåringssønn.

Henrik ble aldri ferdig med filosofistudiene, og endte opp som underordnet på Universitetsbiblioteket. Han bor i en villa i Odense på Fyn, har ikke ligget med kona siden 11. september noen år tidligere, og bedriver helgene med å støvsuge, rydde i kjelleren eller brenne hageavfall. Henrik kjeder seg.

Femtiårig sagger

«Jeg trenger et kaos for å merke meg selv», tenker Henrik. Han gjør som utallige andre middelaldrende menn i samtidslitteratur og film. Han melder seg ut. Han bestemmer seg for å bli ung igjen. Han klipper håret kort, anlegger skinnskjegg, kjøper joggesko og saggebukse, og setter seg til foran tv med ølboks og junkfood. Om han da ikke sniker seg inn på tenåringsfester, og kliner med sønnens klassevenninner.

«Retrograd» fra 2007, er den danske vinneren av Den store nordiske romankonkurransen. Og det debutanten Torben Munksgaard ikke har i tematisk originalitet, tar han igjen i spissfindige formuleringer og skarpe og morsomme karakterstikker. Henriks naboer «elsker seg selv så høyt at det bare er hat til overs når vi andre prøve å føle noe for dem». Deres drøm er en «spennende» lokalavis om hva som skjer i villstrøket. Den desperate Henrik sier etter hvert opp jobben, kona drar fra ham, og han flytter til København i et fånyttes håp om å gjenfinne sin ungdoms store kjærlighet. I en roman som raser over et Danmark styrt av desillusjonerte middelaldringer. Og som nokså tvetydig «Ærer de unge».

Den tvers gjennom selvopptatte Henrik er totalt sexfiksert. Det er også hovedpersonen i den finske vinnerromanen. «Dr. Mumbai» alias barnepsykiateren Satish Rao, er inder som ved et tilfelle bor i Helsingfors der han venter barn med en fraskilt tobarnsmor. Det tør han ikke fortelle sin mor som plutselig dukker opp med en gifteferdig kusine fra hjembyen Mumbai. Rao har i tillegg et forhold til samboerens søster. Samt at han stadig mottar anonyme sms-trusler der det står «U r Dead»

Dette er den tredje Mumbai-romanen jeg har lest på kort tid. Nå handler riktignok ikke denne så mye om millionbyen. Forfatteren

Udugelige foreldre

Jukka Behm er finne. Hans hovedbudskap er moderne foreldres hårreisende behandling av sine barn. «Mer enn halvparten av finnene blir avlet i fylla,» hevder Rao, som har skrevet boka «Gi meg nye foreldre». Der raser han mot foreldre som får barn, men som ikke har tid til å ta seg av dem. Han raser mot leger som diagnostiserer og doper ned barn som naturlig nok blir umulige. Og da med antidepressiva som gjør dem enda mer depressive. Rao har pasienter hvis foreldre er psykotiske, narkomane, alkoholikere eller bare gale nok til å behandle de spiseforstyrrede døtrene sine som barbie-dukker.

Klokka faen

Også «Dr. Mumbai» er en roman full av kjappe karakteristikker og mye humor. Som beskrivelsen av de to somaliske jentene som står og henger på kjøpesenteret med følgende konversasjon: «Fy faen. Klokka er jo faen. Halv åtte for faen.» I en bok som dessverre flyter litt ut, og ender nokså fjåset.

Sverige kåret aldri en vinner i romankonkurransen. De fant ingen. Her hjemme vant Cornelius Jakhelln med sin fantastiske «Gudenes fall». Den er nok langt mer original enn både den danske og finske vinneren, med det eneste likhetstrekk at alle de tre forfatterne er i begynnelsen av tredveårene. Til gjengjeld, slik er det jo ofte, er de to sistnevnte langt mer leservennlige og bredt underholdende. Selv om Torben Munksgaard nok har skrevet en mer vellykket og helhetlig bok enn kollegaen med det fantastiske navnet Jukka Behm.