GJENGEN: 101 dager sammen, seilende over Atlanterhavet på en flåte. Ingen har privatliv og forskeren som har rekruttert deg gjør alt han kan for å lage dårlig stemning. Slik var hverdagen for mannskapet på forskningsflåten «Acali». Video: Fasad productions Vis mer

«The Raft»

«Sexflåten»: Det villeste eksperimentet noensinne

Antropologen Santiago Genoves seilte først med Thor Heyerdahl, så la han ut på sin egen seilas.

Blant stillingsannonsene i storavisa The Times fredag 6. april 1973, var en av jobbåpningene litt utenom det vanlige, og ikke minst potensielt livsfarlig:

«Ekspedisjonsleder ser etter frivillige som vil seile på en flåte over Atlanterhavet. Lengde tre måneder. Menn og kvinner. Helst gift, men må delta uten ektefelle. Mellom 25-40 år (...)»

Flere slike annonser var trykket i aviser over hele verden. Mannen som søkte mannskap var den spanskmeksikanske antropologen Santiago Genoves (1923-2013). Han var en overfartsveteran etter å ha vært en del av Thor Heyerdahls mannskap på «Ra» og «Ra II» i 1969 og 1970.

Nå ønsket han å studere menneskelig oppførsel, særlig vold, aggresjon og seksuell tiltrekning innad i grupper. Og det ville han gjøre i krevende omgivelser ute på havet. Eksperimentet skulle gjøre ham berømt, noe han delvis lykkes med, men kanskje ikke helt slik han så for seg.

ANNONSEN: Mange meldte seg som frivillige.
ANNONSEN: Mange meldte seg som frivillige. Vis mer

Samarbeid eller konflikt

Ifølge The Guardian hadde Genoves blitt fascinert av koblingen mellom vold og seksualitet hos aper, og antropologen skal ha bitt seg merke i at de fleste konfliktene handlet om seksuell tilgang til hunner med eggløsning. Gjaldt dette for mennesker også, spurte han seg.

Crewet ble samlet og den spesialbestilte flåten «Acali», i media døpt «sexflåten» på grunn av Genoves ønske om å få mannskapet til å ha sex med hverandre, kastet loss fra Las Palmas på Kanariøyene sommeren samme år. Seks kvinner og fem menn var om bord, og alle startet reisen som totalt fremmede. Alt som skjedde skulle filmes og dokumenteres, og de skulle ha minst mulig privatliv.

CREWET: Disse 11 personene svarte på stillingsannonsen og fikk være med på et svært spesielt eksperiment.
CREWET: Disse 11 personene svarte på stillingsannonsen og fikk være med på et svært spesielt eksperiment. Vis mer

Over 40 år seinere har den svenske filmskaperen Marcus Lindeen laget en dokumentar om overfarten, kalt «The Raft». Filmen har gått sin seiersgang på festivaler verden over, og har nettopp hatt kinopremiere i England.

En fortellerstemme i traileren leser opp det som framstilles som Genoves tanker om flåteeksperimentet:

- Vil en isolert gruppe mennesker på en flåte samarbeide for å overleve, eller vil situasjonen skape konflikter og få dem til å slåss?

Lindeen gikk nøysommelig til verks, sporet opp en rekke av dem som var med i 1973 og samlet gjengen på en replika av det originale fartøyet. Der forklarer de, mimrer og enkelte kommer med ukjente detaljer om omstendighetene for hvorfor de valgte å være med.

43 ÅR ETTER: Fra venstre til høyre: Mary Gidley, Edna Reves, Fé Seymour, Eisuke Yamaki, Maria Björnstam og Servane Zanotti.
43 ÅR ETTER: Fra venstre til høyre: Mary Gidley, Edna Reves, Fé Seymour, Eisuke Yamaki, Maria Björnstam og Servane Zanotti. Vis mer

- Oppfordret til å rote

Filmanmelderen til The Telegraph gir fire av fem stjerner, og finner det oppsiktsvekkende at eksperimentet til Genoves fant sted allerede i 1973, i all den tid ideen «høres ut som en pitch til en skruppelløs «Love Island»-spin off».

- Ti fremmede fra hele verden driver over Atlanterhavet. De blir oppfordret til å rote rundt med hverandre, selv om de fleste ikke er single. Mannen bak det hele håper at tre måneder på havet sammen vil gi ham muligheten til å hente ut maksimum friksjon, skriver filmkritiker Tim Robey.

Og friksjon ble det.

REPLIKA: Filmskaperen fikk laget en naturtro kopi av fartøyet for å hente fram minner hos deltakerne.
REPLIKA: Filmskaperen fikk laget en naturtro kopi av fartøyet for å hente fram minner hos deltakerne. Vis mer

- Vendte seg mot ham

- Eksperimentet gikk ikke slik han ønsket, så han forsøkte å manipulere dem, og da vendte de seg mot ham, sier regissør Lindeen i et intervju med Forbes.

Aggresjonen mellom mannskapet var minimalt, så for å fyre opp konflikter om bord minimerte Genoves mulighetene til privatliv. Deltakerne ble nektet lesestoff og når de måtte gjøre sitt fornødne skjedde det i et hull midt i flåten, i fullt åsyn av de andre.

For å piske opp stemningen begynte Genoves også å høytlese svarene deltakerne hadde gitt ham på en rekke personlige spørsmål, som« hvem vil du helst ha sex med?» og «hvem ville du helst sparket av flåten?», ifølge The Independent.

LITE PLASS: Slik så «Acali» ut.
LITE PLASS: Slik så «Acali» ut. Vis mer

I tillegg hadde Genoves med vilje lagt seilasen til stormsesongen, og fartøyet hadde ikke motor. Han visste det var farlig, men mente at den vitenskapelige gevinsten veide opp for risikoen.

- Farlige situasjoner gjør at folk handler utfra instinkter og da vil jeg få mulighet til å studere dem, skal han ha sagt om det potensielt utrygge været.

- Snakket om drepe ham

Lindeen tror antropologen på et tidspunkt var i livsfare. Den påstanden bygger han på intervjuene med deltakerne 43 år etter den 101 dager lange seilasen.

- De forteller at det var et tidspunkt hvor de hadde hatt en samtale om å drepe Santiago. Jeg var sjokkert over at dette ikke fantes i Santiagos journaler, og jeg er ikke engang sikker på om han visste om denne planen, sier Lindeen til Forbes.

FORSKER: Santiago Genovés med Fé Seymour.
FORSKER: Santiago Genovés med Fé Seymour. Vis mer

Deltakerne skal ha hatt store problemer med Genoves som leder, og det skal ha vært én spesiell situasjon som gjorde at mannskapet kontemplerte et kollektivt knivdrap, slik at alle var like skyldig.

«Symbolsk kastrert»

Som en del av forsøket plasserte han kvinner i lederposisjoner for å se hvordan mennene reagerte. Svenske Maria Björnstam var kaptein, men da hun ønsket å legge til kai for å vente ut en kommende storm, gjorde antropologen mytteri og tok over roret. Han fryktet eksperimentet skulle feile dersom de gikk i land, skriver The Guardian.

DÅRLIG STEMNING: Rekruttene til Genoves vendte seg mot ham.
DÅRLIG STEMNING: Rekruttene til Genoves vendte seg mot ham. Vis mer

Men seinere ble han «symbolsk kastrert» foran mannskapet, ifølge avisa. Et digert containerskip nærmet seg flåten i full fart, men Genoves handlet ikke som en ekte kaptein, han fikk panikk. Heldigvis holdt Maria hodet kaldt og sørget for at nødbluss ble fyrt opp, noe som fikk skipet til å justere kursen.

Genoves' mytteri og dårlige oppførsel, han kastet blant annet bøtter med vann på dem for å få dem sinte, fikk mannskapet til å gjøre opprør og vende ryggen til vitenskapsmannen. Maria ble kaptein igjen.

Ifølge The Independent taklet mannskapet overfarten veldig bra og knyttet sterke bånd over sin felles motstand overfor «diktatoren» Genoves.

SAMHOLD: I 101 døgn var mannskapet rundt hverandre.
SAMHOLD: I 101 døgn var mannskapet rundt hverandre. Vis mer

Begynte å gråte

Etter nederlaget skal forskeren ha kollapset ned i en dyp depresjon. Radionyhetene om at universitetet han jobbet for ikke lenger ville assosieres med den skandaløse «sexflåten», gjorde vondt verre. I notatene hans står det at han begynte å gråte for første gang siden han var liten og at han fikk en eksistensiell oppvåkning.

- Bare en har vist noe som helst aggresjon, og det er meg. En mann som prøver å kontrollere alle andre, inkludert seg selv, skriblet han ned.

Etter at mannskapet på 11 gikk i land i Mexico ved reisens ende ble ikke forskningsdataen brukt til noe nevneverdig, og eksperimentet ble liggende i en skuff.

Som et ironisk bevis på at mennesker er uforutsigbare og ikke alltid leverer forskningsresultatene man ønsker, gjentar deltaker Servane Zanotti i dokumentaren hva hun sa ikke mange minuttene etter at de gikk i land i Mexico i 1973.

- Jeg kunne reist i tre måneder til.

«The Raft» ble vist under Bergen internasjonale filmfestival i fjor høst. Det er ikke kjent om den skal inn i ordinær kinodistribusjon i Norge.