Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sexkjøp og trafficking

SISSEL BENNECHE OSVOLD tenker høyt om trafficking og horekunder i Dagbladet lørdag 22. januar. Hun trekker en linje mellom trafficking og sexkjøp. Noe av dette ble utredet i fjor av JDs Arbeidsgruppe om regulering av sexkjøp, som jeg ledet.

«Arbeidsforholdene» for menneskehandlerne påstås å bli vanskeligere i Sverige på grunn av den svenske sexkjøpsloven. Til tross for at Sverige er mindre attraktivt på grunn av loven, har noen menneskehandlere valgt Sverige som mottakerland. Den svenske Rikspolisstyrelsen har anslått at tallet på utenlandske kvinner som blir ført til Sverige for å utnyttes i prostitusjon i 2003 var 400- 600. Dette er en økning fra perioden 1999- 2002 da estimatet var 200- 500.

Svensk politi rapporterer at etter at sexkjøpsloven trådte i kraft i 1999 har det blitt vanskeligere å spane mot innendørsmiljøet, hvor hallikvirksomhet og menneskehandel foregår. Sexkjøpsloven har derved hatt en negativ effekt på etterforskningen av menneskehandel ved at det er blitt vanskeligere for politiet å skaffe oversikt over hvor prostitusjon foregår. Det er ikke slik at politiet har kunnet følge sexkjøpstilfeller på gata «baklengs» inn i bordellene. Det finnes ingen dokumenterte sexkjøpssaker som har ledet til avsløring av menneskehandel.

Ingen sexkjøpere har bidratt med informasjon som har resultert i etterforskning av handel med kvinner og barn eller at offer for menneskehandel er blitt «reddet».

I utgangspunktet er det sexkjøperen som vil kunne oppdage indikasjon på menneskehandel. Erfaringer fra andre land er at sexkjøperen er bidragsyter for å avdekke eller stanse handel med kvinner og barn. Sett fra et politiperspektiv vil sexkjøperen kunne være en viktig informant eller vitne for politiet når det gjelder opplysninger om mulig handel med kvinner og barn. For etterforskningen av menneskehandel vil det være særdeles negativt om sexkjøperen ikke bidrar til avdekking og domfellelse av slike alvorlige forhold. Rikspolisstyrelsen skriver:

Efter årsskiftet 1998/1999 har det varit svårt att få kunder till prostituerade att vittna om eventuella hallickar och andra organisatörer. Här kan ligga en rädsla för att bli rapporterad för brott mot sexköpslagen.

FØR MAN GÅR inn for en kriminalisering av sexkjøp, slik Benneche Osvold antyder, burde man se om eksisterende lovgivning kan brukes som et redskap i kampen mot trafficking.

Før man går inn for en kriminalisering bør man også nøye vurdere de utilsiktede virkningene: Kriminaliseringen rammer de nødprostituerte med økt redsel for vold, flere kontrollerende hallikker, mer usikker sex og lavere priser. Håndhevingen av forbudet er meget vanskelig. I tillegg har det blitt meget vanskelig å avdekke traffickingsaker i Sverige.

Holdningsskapende tiltak på dette området er bra, men straffeloven bør ikke anvendes ukritisk i en slik sammenheng.