Debatt: Sexkjøpsloven - ti år

Sexkjøps-lovens forbannelse

Debatten om sexkjøpsloven skygger fortsatt for nesten alle andre debatter på prostitusjonsfeltet. Den er viktig, men det er andre spørsmål som er vel så viktige. For eksempel; hva kan gjøres for å bedre situasjonen for sexselgere i Norge?

TRENGER GODE TILTAK: Vi ønsker et større fokus på hva som er gode tiltak for menn, kvinner og transpersoner som selger sex, og som fortjener respekt og en verdig hverdag, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
TRENGER GODE TILTAK: Vi ønsker et større fokus på hva som er gode tiltak for menn, kvinner og transpersoner som selger sex, og som fortjener respekt og en verdig hverdag, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Det er i år ti år siden sexkjøpsloven, som gjør det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester, ble vedtatt og iverksatt. Loven hadde mange motiver; redusere etterspørselen, redusere markedet, loven skulle være normdannende ved at (særlig unge) menn ble negative til det å kjøpe sex. Og ikke minst skulle loven være et virkemiddel for å bekjempe menneskehandel.

Ti år med loven oppsummeres ulikt, men stort sett ganske forutsigbart; de som fryktet loven mener ofte den er blitt en katastrofe, de som feiret innføringen av loven vurderer den som svært vellykket.

Og kanskje har begge ståsteder noe rett; det kommer an på hvilke sider ved loven en vektlegger.

Sett fra et hjelpetiltaks ståsted er det vanskeligere å vurdere effekten av loven. Gateprostitusjonen er i dag svært liten, mens sexsalg på nett har et stort omfang. Dette er en utvikling vi har i de fleste storbyer, uavhengig av lovverk. Lovens ønskede samfunnsmessige effekt i form av holdningsendringer, er vanskelig å måle. Sexkjøpsloven som et effektivt virkemiddel for å bekjempe menneskehandel er i all hovedsak en konstruert sammenheng.

Som hjelpetiltak er det derimot langt lettere å vurdere hvordan situasjonen er for dem som selger sex i dag. Enten det er via nett, eller ute. Ved innføringen av loven var det et premiss at de som solgte sex i størst mulig grad skulle skjermes og ikke påvirkes negativt av en kriminalisering. De som solgte sex skulle ikke få det vanskeligere, tvert imot, de skulle få mer hjelp. Hjelp til overgang fra prostitusjon til arbeid for dem som ønsket det, ble vektlagt.

Noen av oss som har jobbet lenge på feltet, husker godt hvordan situasjonen for sexselgere var før loven ble innført.

Dagens situasjon er overraskende lik; mange sexselgere er utsatt for vold, diskriminering og trakassering. Mange blir utnyttet på boligmarkedet. Mange har store helseutfordringer, både fysiske og psykiske. Enkelte har bakpersoner, eller organiserte nettverk som tar mye av det en tjener fra prostitusjonen. Noen selger sex for å forsørge familie i andre land.

Mange ønsker ikke å selge sex, men virkemidlene for å skape overgang fra prostitusjon til arbeid er så godt som ikke-eksisterende. Mange har ikke engang lov til å jobbe. Mange som er utsatt for menneskehandel er sendt ut av landet uten videre oppfølging.

Det er synd at debatten om sexkjøpsloven skygger for andre viktige spørsmål på feltet. Særlig spørsmålet om hva som skal til for å gjøre hverdagen for dem som selger sex tryggest mulig. Hvordan det kan skapes gode overganger fra prostitusjon til arbeid for dem som ønsker det. Vi ønsker et større fokus på hva som er gode tiltak for menn, kvinner og transpersoner som selger sex, og som fortjener respekt og en verdig hverdag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.