Det er i år ti år siden sexkjøpsloven, som gjør det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester, ble vedtatt og iverksatt. Loven hadde mange motiver; redusere etterspørselen, redusere markedet, loven skulle være normdannende ved at (særlig unge) menn ble negative til det å kjøpe sex. Og ikke minst skulle loven være et virkemiddel for å bekjempe menneskehandel.

Ti år med loven oppsummeres ulikt, men stort sett ganske forutsigbart; de som fryktet loven mener ofte den er blitt en katastrofe, de som feiret innføringen av loven vurderer den som svært vellykket.

Og kanskje har begge ståsteder noe rett; det kommer an på hvilke sider ved loven en vektlegger.

Sett fra et hjelpetiltaks ståsted er det vanskeligere å vurdere effekten av loven. Gateprostitusjonen er i dag svært liten, mens sexsalg på nett har et stort omfang. Dette er en utvikling vi har i de fleste storbyer, uavhengig av lovverk. Lovens ønskede samfunnsmessige effekt i form av holdningsendringer, er vanskelig å måle. Sexkjøpsloven som et effektivt virkemiddel for å bekjempe menneskehandel er i all hovedsak en konstruert sammenheng.