Sexy funk

Siden Terence Trent D'Arby dukket opp så selvsikkert med debuten «Introducing the Hardline According to...» i 1987, har han vært synlig på pophimmelen.

Med afrohår og bar overkropp var han selvsagt en av barskingene på funkscenen med sin sexy soul.

«Wildcard» er ikke et album som overrasker eller tar pusten fra en - sånn med en gang...

D'Arby likner fremdeles først og fremst på seg selv - og takk for det. Han har en fantastisk stemme, som en hes og mørkere Michael Jackson eller en råere utgave av Stevie Wonder. D'Arby virker fortrolig med sin mørke, sexy, rocka, jazzete, r&b soulfunk. Han blander stiler og boltrer seg med dem i en stor og romslig lekegrind. Produksjonen byr på detaljer og vellykte små eksperimenter i retning varme, sløye, tunge og saftige beats.

Plata bobler av frigjort musikalsk energi, men er noe ujevn. 18 låter er for mye av det gode. En strammere redigering ville løftet helhetsinntrykket. Selv om «Wildcard» har klare svakheter, er det likevel en cd å bli glad i. Låtene «Ev'rythang» og «Suga Free» er nesten alene verd cd-en.

<B>STEMMEPRAKT:</B> Bravo Terence Trent D'Arby! Her avbildet i 1999.