Seyfarth, Adelheid

- Hvordan ble du forfatter/hvordan begynte du å skrive?

- Med lange avbrudd vil jeg si at jeg har skrevet fra jeg var 12 år. Men først var jeg ganske god i idrett, trente flere timer om dagen i mange år, dessuten var jeg ganske så engasjert i ungdomspolitikk og annen politikk (da jeg dro til Sveits første gang, 18 år, ble jeg forsøkt hentet hjem for å stå opp mot toppen på Fylkestingslista, Arbeiderpartiet, husker ikke riktig hvor høyt, men det var ganske alvorlig for alderen, det var første gang, lignende episoder for både det ene og andre parti har oppstått senere) ... også reiste jeg på ganske avansert vis rundt i verden alene, og begynte jo sentralt i LO veldig ung. Hele tida var det noe annet som gjorde at jeg ikke konsentrerte meg om det å publisere. Det betyr ikke at jeg er så spesielt flink, livet er vel stort sett tilfeldigheter. Mens jeg framsto som et «saklig» menneske på dagtid, i LO for eksempel, kunne jeg godt sitte oppe om natta og skrive.

- Hva er din beste leseropplevelse? Har du noen litterære forbilder? 

- Trolig «Forbrytelse og straff» da jeg var ung tenåring og lå på et pledd i sola uten å si et skikkelig ord til noen før jeg var ferdig. Men jeg har lest og blitt lest for ganske mye og ting treffer jo på forskjellige måter. Svært mange av de som skriver er mine litterære forbilder - på forskjellige måter.

- Hvordan liker du å jobbe?

En fin arbeidsdag står jeg opp 05. 00, trener ganske hardt, spiser noe som holder lenge, mediterer, vekker ungen, er ute, samler meg og jobber godt fra 10 til 14.00. Så driver jeg med praktiske ting, gjerne ute igjen, før jeg har en krevende diskusjon med et eller annet fint menneske. Kanskje er jeg allerede i seng kl 21.00 (eller før, hvis jeg skal jobbe litt om natta også). Andre perioder bare puster og jobber jeg, mens noen perioder (i sær i det

siste!) har handlet mye om presse og om alle slags andre henvendelser. Mye

nesten administrativt arbeid! Men det går vel over ...

(Dagbladet.no 02.02.06)