Shakespeares voldsorgie

BERGEN (Dagbladet): Fedre som hogger ned sine egne sønner. Kvinner som voldtas og lemlestes. Brutale babymord, døde sønner som kvernes opp og fortæres av mora under en middag. En ny makaber actionfilm fra Hollywood og John Woo? Nei, William Shakespeares første tragedie fra 1594.

Draperiene ble etterhvert blodrøde på Den Nationale Scenes hovedscene i pinsen. For ondskapen ruller som et uavvendelig mareritt gjennom Romerriket i den rumenske regissøren Silviu Purcaretes drømmeaktige og jammerfulle iscenesettelse av Shakespeares grufulle drama.

Sex & crime

Den som trodde at voldsunderholdningen er av nyere dato, må tro om igjen. Allerede i 1594 skjønte Shakespeare at han måtte bake en tragedie om hærføreren Titus Andronicus fall, utstøtelse og kyniske hevntokter inn med den mest makabre volden for å trekke de store publikumsmassene til teatret.

Silviu Purcarete er europeisk stjerneregissør. Han gjestet Det Norske Teatret i fjor med sin versjon av Shakespeares «En midtsommarnattsdraum». Også hans «Titus», en prisbelønt oppsetning fra det rumenske Nasjonalteatret i Craiova, har noe av «Midtsommernattsdrømmen» ved seg. Det vil si; man får mest ut av Purcaretes komplekse iscenesettelser når man kan stoffet. Han velger seg sitt koreograferte formspråk med omhu, og pendler lekende mellom buskis og politisk tilsnitt.

Dårekiste

Purcaretes Rom er som en ibsensk dårekiste. Titus (Stefan Iordache) blir vanvittig, og hans fiender er rene pubertetsmonstre. Purcarete viser oss ikke primært tragediens dimensjon, men hvordan ondskap avler ondskap, og ondskapen er en realitet. Det understrekes ved at maureren Aaron (djevelsk spilt av Ilie Gheorghe) ikke tar applaus, men sitter i foajeen og skremmer vannet av publikum på vei ut.

William Shakespeare
«Titus Andronicus»
Nasjonalteatret i Craiova.