Shaun Bartlett

Mann med kassegitar, ubokstavelig talt.

CD: Menn med kassegitarer har forært oss mye av de siste hundre års fineste musikk. Likevel har «mann med kassegitar» klart å bli et av de mest uglesette begrepene blant popentusiaster i dag. Dette har verken med kjønn eller instrument å gjøre, men med de fordommer en nærer mot denne nybegynnerkombinasjonen: Sanger sunget mykt – avslørende nok omtrent i det samme stemmeleiet man bruker når man synger til seg selv – og med pregløst komp og tekster, gjerne i annenperson, så vage og sausete i symbolbruken at de strengt tatt kan handle om hva som helst. Der har man Shaun Bartlett. Ikke dermed sagt at Bartlett ikke har et utfylt lydbilde med trommer og blåsere og piano og alt, og ikke dermed sagt at mannen ikke synger pent. Men dessverre dermed sagt at plata behandler sitt tema – høsten? kjærligheten? – så ømfintlig at den knapt behandler det overhodet.