Shimon Peres er død, den palestinske staten er døende

Høyesterett i Palestina har utsatt kommunevalgene på Vestbredden og i Gaza på ubestemt tid. Med hjelp fra Israel har den palestinske statsbyggingen gått opp i liminga.

Kommentar

Noe av det siste Israels tidligere statsminister og president, Shimon Peres (93), fikk med seg før han døde, var at palestinsk høyesterett i Ramallah på Vestbredden kunngjorde at det ikke blir lokalvalg i Palestina 8. oktober som planlagt. Den offisielle forklaringen var at israelerne nekter palestinerne å holde valg i Øst-Jerusalem og at Hamas i Gaza ved hjelp av sine egne domstoler har underkjent en rekke fatahlister.

AT PALESTINERE i det Israel-okkuperte Øst-Jerusalem ikke får stemme i palestinske valg er ikke noe nytt, så man må finne forklaringen et annet sted. En del av den ligger i Gaza.

Det er helt riktig at islamistorganisasjonen Hamas, som har styrt Gaza siden 2007, har underkjent mange lister fra Fatah, det nesten enerådende partiet på Vestbredden. Hamas har blant annet beskyldt politikere fra Fatah for «umoral», en av dem skal sågar ha gjort noe så vederstyggelig som å ha danset på en nattklubb. Men årsaken ligger selvfølgelig ikke der, Hamas er redd for at Fatah skal vinne noen av de 25 kommunevalgkretsene i den lille enklaven ved middelhavskysten.

FATAH frykter på sin side at Hamas skal vinne noen av byene og landsbyene på Vestbredden, noe meningsmålinger har indikert. Dette har nok Høyesterett tatt med i betraktningen, selv om dette ikke er et juridisk, men et politisk spørsmål. Men som den palestinske selvstyremyndigheten PAs høyeste juridiske organ er Høyesterett ett hundre prosent kontrollert av president Mahmoud Abbas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vi er vitne til er et nytt kapittel i den uforsonlige kampen mellom de to ledende palestinske grupperingene som styrer hvert sitt område. Det er også sannsynlig at Israel har lagt press på Fatah for å få avlyst kommunevalgene. Israelerne har sett med bekymring på at Hamas på Vestbredden kan vinne kommunevalg i områder som ligger nær opptil den israelske grensa. Men én ting er Hamas-frykten, en annen at den palestinske splittelsen på mange måter tjener Israel. Dess mer splid, dess svakere statsbygging.

ISRAEL har heller ikke gjort noe særlig for å fremme palestinske demokratiske institusjoner. Shimon Peres var med på å opprette ulovlige bosettinger på okkupert palestinsk område etter seksdagerskrigen i 1967, og bosettingene fortsatte å øke under hans tid som statsminister på 1990-tallet - etter at Oslo-avtalen var undertegnet..

I juni 2006 i år arresterte israelerne 28 framtredende Hamas-politikere. Åtte av dem satt i den palestinske samlingsregjeringen, tjue i nasjonalforsamlingen. Den offisielle årsaken var Hamas-angrep mot Israel og israelere, men mange mente også at disse politikerne ble arrestert fordi israelerne ville bruke dem som forhandlingsbrikker for å få løslatt soldaten Gilad Shalit fra fangenskap i Gaza. I juni i fjor satt til sammen tolv palestinske parlamentarikere i israelske fengsler, et flertall av dem medlemmer av Hamas.

VESTEN gjorde også sitt til å splitte palestinerne etter parlamentsvalget i 2006. Hamas vant valget. USA og Israel ledet an i kampen mot samlingsregjeringen mellom Fatah og Hamas i 2007 ved ikke å anerkjenne den. De fleste vestlige land, med Norge som ett av de få hederlige unntakene, fulgte opp. Det palestinske folket hadde bestemt, men når ikke velgerne gjorde som Vesten ønsket – nemlig å gi Fatah flertallet – kunne de bare ha det så godt. Men Fatah og Hamas sørget for det endelige bruddet sjøl under «borgerkrigen» i Gaza samme år, der Hamas vant og dannet sin egen regjering.

PA kan skylde på Israel og Vesten for mye av det som har skjedd, men må også ta mye av ansvaret. Mahmoud Abbas har sittet elleve år som president uten at det har vært avholdt valg. Kommunevalgene i 2012 var svært amputerte, ikke minst fordi Hamas boikottet dem.

MEN DET palestinske selvstyreeksperimentet har gått skeis nesten fra starten av. Yassir Arafat var ingen demokrat, og han lot også korrupsjonen blomstre fritt, først og fremst ved hjelp av utenlandske bistandspenger. Korrupsjonen har ridd Palestina som en mare, noe som både har rammet demokratibyggingen og den enkelte palestiners økonomiske situasjon. I tillegg har palestinske sikkerhetsstyrker i mange tilfeller oppført seg like brutalt som israelske okkupasjonssoldater. Politiske dissidenter blir arrestert og i en del tilfeller torturert, og pressefriheten knebles. Politiske drap på palestinere begås ikke bare av israelske soldater, men også av palestinske sikkerhetsstyrker.

136 LAND har anerkjent Palestina som stat, men hva slags stat er dette? To ikke-folkevalgte regjeringer styrer hvert sitt territorium. Presidenten styrer ved hjelp av dekreter, den palestinske nasjonalforsamlingen har ikke hatt møter siden 2007. Uten internasjonale milliardbevilgninger ville Palestina vært konkurs.

-Mens valg blir satt på vent, øker den interne palestinske splittelsen, sier Hani al-Masri fra den uavhengige tankesmia Masarat i Ramallah. Han har dessverre så altfor rett.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook