Shining mot strømmen

Ute i verden har norsk nåtidsjazz vunnet respekt og superlativer, her hjemme er en ny generasjon allerede i full sving. Shining er annerledesbandet i den norske «ungjazzen» - med kompromissløs, akustisk jazz uten en eneste dj på scenen.

Si «ungjazz», og de fleste tenker Jaga Jazzist, Krøyt, Wibutee, Kaada og andre som har fulgt i Bugge Wesseltofts og Nils Petter Molværs digitale fotefar.

Shining, plateaktuelle med «Where The Ragged People Go», er annerledes.

- For meg er det akustiske uttrykket i Shining en kontrast til det jeg driver med i Jaga Jazzist, sier Jørgen Munkeby. Han skjønner hvorfor anmelderne er raske til å rope «Coltrane» når Shining drar i vei med kompromissløst tenorsaks/piano/kontrabass/trommer-kjør. Men er ikke udelt enig.

«Må videre»

- Vi har hørt mye på Coltrane, og på musikere som har hørt mye på Coltrane. Selvsagt er det både første-, annen- og tredjehåndsinspirasjon her, men det er ikke noe å være flau over, sier han. Både han og Jaga-kollega Morten Qvenild mener at Shining har, og ikke minst skal foredle, sitt eget uttrykk. Nok en kopi av den berømte Coltrane-kvartetten, som definerte den moderne, ekspressive jazzen på 60-tallet, skal Shining ikke få lov til å bli.

- Det er gått 40 år siden den musikken og harmonikken var ny, sier Munkeby.

- Vi må videre.

- Jeg synes både det melodiske materialet og forløpene våre er helt annerledes, innskyter Qvenild før Aslak Hartberg konkluderer:

- Alt vi spiller, er vel en reaksjon på hvordan vi har hørt musikk opp gjennom årene. Da jeg «vokste opp» på Oslo Jazzhus og hørte alle de norske heltene mine hver dag, var det et helt annet beat og et helt annet lydbilde som var idealet. Det vi driver med, er en reaksjon på alle måter.

Varig

- Hva vil dere med Shining?

Morten: - Jeg vil ha et band som varer og som kan utvikle sitt eget uttrykk over en lang periode. Noe skjer med musikken i et band som har jobbet lenge sammen, og der alle er enige om hva de vil og ikke vil.

Jørgen: - I en sånn prosess må du ta mange estetiske valg. Du må kunne si «jeg liker ikke det du driver med nå» eller motsatt «det der var bra». Lar du alt passere, flyter musikken helt ut.

Morten: - Vi har kommet langt i å definere Shinings uttrykk. Hvis jeg måtte se på Jørgen med sånt «er dette ok?»-blikk hver gang jeg spilte et kor, ville det bli veldig slitsomt.

Aslak: - Vi snakker mye mer om hva vi ikke vil enn hva vi vil. Vi lever i ei tid der alle holder på med veldig mange uttrykk og alt er lov. Da må vi velge bort noe. Det er bedre å ta ut de ulike sidene ved seg selv i forskjellige band. Jeg kan rappe, men det kunne ikke falle meg inn å rappe når jeg spiller med Shining.

Musikkhøgskolen

- I mange år har nesten alle unge norske jazzmusikere kommet fra Jazzlinja ved Konservatoriet i Trondheim. Dere kommer fra Musikkhøgskolen i Oslo, og nå kommer snart en ren utøverlinje der også?

Jørgen: - Og det er bra. Til nå har Høgskolen vært nesten umulig for sånne som meg, fordi studiet har bestått av både en pedagogisk og en utøvende del. I praksis har det betydd to beinharde timeplaner som iallfall ikke jeg hadde sjanse til å klare. Jeg har hoppet av alle forelesninger og øver ti timer om dagen i stedet.

Med en ren utøverlinje på plass, tror jeg det blir ideelt. Vi har fine lærere her og det kommer til å bli mange veldig gode elever.

Morten: - Det er jo selve miljøet - bra lærere og muligheten til å få spille med gode, eldre musikere og flinke medelever - som er viktig. Er det på plass, spiller det egentlig ingen rolle hvor du er.

Jørgen: - Men 90 prosent av norske jazzmusikere bor og spiller i Oslo. Det gir muligheter for spillemiljø.

Aslak: - Endelig opplever vi at skolen blir tilpasset studentenes behov, ikke omvendt. Det som da blir avgjørende, er om du har driven til å gjøre noe med din egen musikk: øve knallhardt, skrive låter, sette sammen band, spille. Det er der klinten skilles fra hveten.

Spille masse

- Shining videre framover?

Jørgen: - Jeg har lyst til å skrive masse nye låter og spille dem på konserter. Jeg vet at det tar et halvt års spilling før låtene er «modne» og vi har lært dem så godt at vi kan gjøre hva vi vil med dem. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan vi spilte cd-låtene for et halvt år siden.

Morten: - Jeg vil ut og spille for folk, rett og slett. Jeg merker større og større behov for musikk som melder et eller annet på en direkte og ordentlig måte. Jeg tror det er derfor norsk rapp er så populært. På konsertene våre treffer vi rockere, hipphoppere og rappere som digger det vi gjør. Shining har et utrolig potensial i forhold til sånne folk, og det er kjempeflott. Det er ikke noe jeg heller vil enn å spille for folk på min egen alder i flest mulig miljøer.

Jørgen: - Enig. Jeg tror også at Shining kan treffe mange. Kanskje over en viss alder, siden det er litt innvikla musikk og du trenger et litt trenet øre. Men folk ser at det er fire mennesker som står der og spiller akustisk sammen, og da får de en følelse av å få delta i et eller annet.

ØVING: Kjelleren på Norges musikkhøgskole er Shinings øvingsbase. Der utvikles det intuitive samspillet mellom Torstein Lofthus (f.v.), Jørgen Munkeby, Morten Qvenild og Aslak Hartberg.Foto: HÅVARD STEINDE