Shit City

Sliter med å finne seg sjæl.

CD: Når et band kaller opp sitt andre album etter seg sjøl, kan det innvarsle et ønske om å starte på nytt. Ingen grunn til det, siden det første albumet til Shit City fra 2007 høstet gode kritikker og ble nominert til en Spellemannpris i countryklassen. «Shit City» er for anonymt og pregløst til at det bør skje igjen. Skjønt, når det gjelder Spellemannprisen er det aldri godt å vite. Bandet spiller fortsatt skranglete country i sjangerens rocka ytterpunkt, men den musikalske sørstatsaksenten synes enda tydeligere. De åtte karene (Ingrid Olava er ute) virrer rundt i et landskap som skylder (litt for) mye til Allmann Brothers (ikke minst den uthalende jammingen) og Neil Youngs Crazy Horse. Best er bandet i countryrockeren «Still I Can Remember» og den nesten åtte minutter lange episke låta med det oppfinnsomme navnet «Shit City» (!).