Erykah Badu på Øyafestivalen

Shit! Lydmannen kutta lyden!

Og er det korker hun har på seg? En Erykah Badu-konsert er tilsynelatende aldri kjedelig.

Live-published photos and videos via Shootitlive

KONSERT: Hvor skal man egentlig begynne? I dette konserttilfellet kan det bare bli med slutten. Nysouldronningen Erykah Badu (48) har vært på scenen i rundt femti minutter. Hun har sunget låtene som har gjort henne til en moderne legende, hun har klatret ned for å hilse på folk, hun har twerket med rumpa mot publikum, levert livsfilosofi («Er du deppa og lei? Se på et tre! Er du sjalu og misfornøyd? Se på et tre!»), hun har rett og slett gjort ferdig en hel konsert. Og det har faktisk vært en helt strålende konsert, en varm, men uregjerlig og pulserende hyllest til musikkens muligheter.

Erykah Badu

5 1 6
Hvor:

Øyafestivalen

Tilskuere:

Ca. 4000

«Hun er koko. Jeg elsker det.»
Se alle anmeldelser

Men nå har det tippet fullstendig over.

Hissig gestikulering

Hun har begynt å gaule. Hun har stoppet sistelåta flere ganger fordi hun ikke er fornøyd med retningen den tar. Og nå står det en ganske stor eldre mann i hvit bomullsjoggedress på kanten av scenen og gestikulerer hissig med hendene. Først prøver han å få kontakt med henne. Det fungerer ikke. Da gestikulerer han mot backstagen.

Og plutselig er konserten slutt. Midt i musikken. Som sidemannen sa:

«Shit! Lydmannen kutta lyden!»

Umulig å beskrive

Det var altså slutten. En slutt det var utenkelig å forestille seg en og en halv time tidligere, da Erykah Badu slett ikke så ut til å dukke opp.

Riktignok som forventet.

I alle anmeldelsene jeg har lest av det siste årets Badu-konserter har hun vært minst en halvtime forsinka. Det tok halvannen time før hun dukket opp til et skandaleomsust intervju hun gjorde med Variety i fjor.

Det var bare å smøre seg med tålmodighet. Og ganske riktig. 34 minutter etter planlagt konsertstart gikk en av 00-tallets største souldronninger på scenen til lyden av «Caint use my phone». En evighet i festivaltid, der det er helt nødvendig med strenge tidsfrister. Folka på Tøyen skal tross alt sove i natt.

Men det var uten tvil verdt ventetiden.

Erykah Badu
 Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Erykah Badu Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

For Erykah Badu entret scenen i et antrekk det faktisk er umulig å beskrive med ord. Det glitret. Det spraglet. Det fraglet.

Var det bruskorker?

Og så begynte hun å synge.

Fløyelstunnel

Å høre Erykah synge live er som å vandre inn i en tunnel av fløyel. Det er så varmt, så modent, ingen i verden høres ut som henne.

Hun kommenterte heller ikke forsentkommingen. Selvfølgelig ikke. Du kommenterer ikke en bagatellmessig forsentkomming hvis du har et sverd i hånda. Og kan synge en låt som gjennombruddssporet «On and on».

Det var bare å la seg dra med i galskapen og musikken Erykah skapte med sitt elleve mann sterke band. Mjukt orgel, djup bass, kordamer som tilsynelatende alltid var der de skulle være.

Eller kanskje ikke.

For det var ingenting oppskriftsmessig med Erykahs konsertsett. Det framsto først og fremst som en eneste stor og blid soulsession. En konsert der hun eksperimenterte, en konsert som musikalsk kunne ende hvorsomhelst. Mellom låtene koste hun seg med å leke med trommemaskinen sin. Hun fikk publikum til å rope ut sitt eget navn (!). Og, med sin lekne og av og til absurde tilnærming, viste hun hvor store muligheter det er i musikken hvis man bare gir beng i fastsatte formularer og regler.

Å bli kutta av lydmannen er egentlig akkurat der Erykah Badu burde være.

For hvorfor skal hun følge reglene når hun er best når hun ikke gjør det?