Show-overdose

Green Day er så opptatt av sitt publikumsfrieri at de glemmer musikken.

KONSERT: KRISTIANSAND (Dagbladet): Å spille live handler om å kommunisere med publikum. Hva er ikke kjedeligere enn et impotent shoegazer -band. Men det går an å bli for ivrig i sitt frieri til publikum.

Den feilen gjorde Green Day på Quartens første dag.

Hvor var trøkket?

At Green Day er tilbake fra glemselen og soler seg i punkrockens rampelys, er helt fortjent. Siden debuten i 1991 har de levert et knippe bra plater, med høydepunktet «Dookie» (1994).

På sitt siste album, «American Idiot», beviser trioen at de er bedre enn de fleste i poppunk-klassen.

Konserten startet med tittellåta fra det albumet, og gikk over i «Jesus Of Suburbia».

Lyden var sped, spinkel og rusten der jeg sto, 10-15 meter bak miksepulten.

Den tok seg opp og ble høy nok - bortsett fra at basstrøkket aldri nådde meg. Er høyttalerkapasiteten for svak? For aldri har vel så mange vært samlet i det flotte amfiet, men publikums kjøttvekt reduserte trøkket mer en ønskelig.

SHOWMANN: Green Days vokalist og gitarist, Billie Joe Armstrong. Foto: FRANK KARLSEN
SHOWMANN: Green Days vokalist og gitarist, Billie Joe Armstrong. Foto: FRANK KARLSEN Vis mer

Ikke slemt nok

Green Day forener punkens instantenergi og kjappe statements med høy allsangfaktor.

Sanger og gitarist Billie Joe framstår som en omsorgsfull svigermorsdrøm der han ber publikum være snille mot hverandre. Helt flott, men når snillismen smitter over på låtene, faller i hvert fall jeg litt av.

Green Day bør spille slemmere.

Vis måtehold!

En annen innvending er publikumsfrieriet. Når det virker som om det blir viktigere å be oss kaste hendene i været så å si hele tida, enn å levere musikalske varer, stusser jeg en smule.

Show er viktig, men måtehold er viktigere.

Det var et entusiastisk publikum som koste seg under en grå himmel uten regn. Og morsomt var det lell, da bandet inviterte tre publikummere opp på scenen og ga dem instrumentene sine.