Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Si det med CD

«Utgis det for mange bøker i Norge?» bekymres det jevnlig fra ulike hold i bokbransjen. «Står tittelantallet i rimelig forhold til hjemlig marked og forfattertalent?»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke slik i musikkbransjen. Tilsynelatende har man der sluttet å spørre, og pøser i stedet trøstig ut CD på CD, i håp om at en og annen tittel skal selge godt nok til å betale alt som uvegerlig ender som hyllefyll.

  • Nå, like før innspilt musikk er noe vi slutter å kjøpe over disk og i stedet laster ned fra nettet, har vi fått en CD-virkelighet på to nivåer. På det ene, «det gamle», opererer de store, multinasjonale selskapene. Fra dem strømmer det ut nye innspillinger parallelt med nyutgivelser av alskens gylne og ikke fullt så gylne opptak. På dette nivået er et nytt «plateslepp» fortsatt ofte en produktbegivenhet med fast rituale: Påkostet lansering i alle medier, anmeldelse, annonsering. Altså omtrent slik det var på 60-tallet, da det å utgi en LP var en svær sak.
  • Det andre nivået er «nisjenivået», et ektefødt barn av en teknologisk utvikling som har gjort det like enkelt og rimelig å brenne en CD i Stokmarknes som en dram på Hedmarken. Alene innen en «smal» sjanger som norsk jazz har små selskap utgitt innpå to dusin CD-er så langt i år, med repertoarspenn fra det sterkt tilbakeskuende via ulike former for «moderne» etterkrigsjazz til ung, eksperimenterende improvisasjonsmusikk. Dette er utgivelser med PR-budsjett tilnærmet null, de er tapere i kampen om medieoppmerksomheten, og de færreste av disse CD-ene vil selge mer enn et par hundre eksemplarer. Likevel øker antallet slike utgivelser. Hvorfor?
  • Fordi det å utgi sin egen musikk på plate, en gang en prestisjetung begivenhet og en kraftig melding til omverdenen, i dag er en variant av å trykke seg et visittkort. Med CD-en din presenterer du deg først og fremst for noen med større markedsmuskler enn du har selv, så som større plateselskap, festivaler og konsertarrangører. I tillegg har du fått dokumentert for deg selv en periode av ditt kreative liv, og skulle du i tillegg tilfeldigvis være en av dem som blir anmeldt positivt, kan du til og med håpe på litt salg.
  • Men som selger på kjøpers marked: Regn ikke med for mye. En CD gjør ingen sommer. Ikke nå lenger.