Si ja til Yeasayer

Sjanger uten navn.

CD: Musikkjournalister har en tidvis usunn fiksering på nyskapning, og har ofte problemer med å skille mellom den friske følelsen av å høre en skive som ikke likner på noe du har hørt før, fra følelsen av å høre på en skikkelig god skive. Før man vet ordet av det, sitter en eller annen gal japaner med sampler igjen med terningkast seks, eller i det minste en sterk femmer. Det er imidlertid ikke bare oss i pressen som sliter litt med dette skillet. Hele verdens undergrunnsmusikkmiljø har de siste ti åra pumpet ut den ene vanvittige, sjangerkryssende og kontraintuitive utgivelsen etter den andre, og de aller fleste av disse høres ikke så spennende ut lenger i det øyeblikket man blir vant med tanken om at jo, man kan lage musikk på denne måten også.

Når du putter New York-kvartetten Yeasayers debutalbum i datamaskinen og lar iTunes automatisk grave fram og laste ned det som måtte være av låttitler og den slags, får du vite at sjangeren er «world», noe som åpenbart ikke stemmer, men likevel er en helt adekvat beskrivelse, for musikken ligger ikke noe særlig nærmere noe annet heller. Sitarer, afrikanske trommer og litt tungetale her og der samt et bilde av elefanter i coveret får holde, til tross for at de også stiller med elektriske gitarer, alminnelig slagverk, piano og at de aller fleste (og de aller beste) låtene har klassisk vestlig popoppbygning. Det ser eklektisk ut på papiret, men er det ikke.

Tvert imot er «All Hour Cymbals» blant de mer gjennomført stilsikre albumene man kommer over denne uka, spilt og sunget av fire menn som absolutt kan sin sjanger, til tross for at den ikke har et navn. Klappingen, messingen og, gitarsoloene og det militante kampropet sklir sammen som et selvfølgelig puslespill. Om noe, høres det ut som hippiemusikk fra framtida; som de sangene våre tippoldebarn vil synge i gatene når revolusjonen er over og de snille vant, hvem enn de slemme skulle vise seg å være. Kanskje det er det som er tegnet på ekte nyskapning, når lytteren ikke føler seg kul og oppdatert, men kjip og utdatert.