Si meg hva du handler, og jeg skal si deg hvem du er

Forbruket avslører oss.

FORBRUKERSAMFUNNET:  Vi handler, altså er vi.

FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
FORBRUKERSAMFUNNET: Vi handler, altså er vi. FOTO: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Hvem er vi? I Norge i romjula 2010? Den som vil, kan finne svaret i boka «Det norske samfunn». Boka foreligger i sjette utgave, og er et røntgenbilde av oss alle. Vi er kollektivt gjennomlyst og avkledd av granskende sosiologblikk, nøkternt og lakonisk beskrevet. Vi er ikke som de nordmennene som leste førsteutgaven i 1975. Men vi er heller ikke så forskjellige fra dem som vi tror. Og vi er ikke så unike og eksklusive i forhold til hverandre som vi innbiller oss eller forsøker å være. Vi blir alle alminneliggjort i Ivar Frønes' og hans medforfatteres øyne. Vår higen og vårt strev som ligger bak forbruk og livsstil blir nesten latterlig. Vi er, hvor unike vi gjerne vil være, slaver av generasjon, samfunnstrender og ikke så lite snobberi. Våre impulser, våre ønsker, vår atferd er ikke så personlig som vi tror. Veldig mange andre gjør akkurat det samme. Og det er ikke tilfeldig, skal vi tro bokas kapittel om forbrukersamfunnet.

Forbruket markerer vår identitet, vår posisjon og understreker hvor vi er i samfunnshierarkiet. Jeg handler og forbruker dette, ergo er jeg meg, her oppe (…mens allmuen famler der nede).

En venn av meg var nylig i Beijing og rapporterte begeistret på sms at han på hotellet hadde truffet noen hyggelige damer fra byen hvor vi begge vokste opp. De var der på shoppingtur. Handlet billige kinesiske piratkopier av guccivesker og liknende. Seinere leste jeg i DN at slikt piratgods blir solgt på «homeparties». Som vi ville sagt det i vår småby: «Billig ska're værra, men merke ska'rem ha.» Nå koster jo en slik tur litt, så selv om det er full åpenhet om falskneriet, vil produktet og innkjøpet uansett gi status.

Skjønt, jeg er ikke stort bedre. Under et oppbyggelig seminar i USA nylig oppsto Ipad-feber blant deltakerne. Det var noe man måtte ha, fikk jeg høre, siden jeg nølte. Billigere enn hjemme. Det utslagsgivende argumentet (er jeg redd) var at jeg med en slik ville være helt i front, beherske teknologien før de andre, være «fus», som vi sa i skolegården. Et par måneder nå har jeg solt meg i skinnet fra mine app's

Shopping er ellers, som vi vet, en sosial begivenhet, særlig for damer. Eller som det sies i nevnte bok: «Shopping bedrives av kvinner med mulig unntak for 'Homsepatruljen'.»

Men vi menn følger etter. Ikke minst fordi varer og tjenester ved siden av å være nyttige, også har en symbolfunksjon. I fattige samfunn spiser de rike mye. Hos oss går de på ski. Og for å gå på ski, må vi ha det rette utstyret. Og hva som er det rette utstyret, vet bare det smaksdefinerende mindretall.

Før ble rikdom eksponert ved å ha tjenere. Nå er tjenerne forkledd som praktikanter og au pairer. I vår tid vil jeg kalle det ganske vulgært. Det gjør ikke forfatterne av «Det norske samfunn». De er mer konstaterende enn dømmende. Men konstateringene er så talende at vi straks vet svaret på Odd Børretzens syngende spørsmål om hvor Einar Gerhardsen, anorakkene, termosflaska og matpakkene ble av. De ble lagt på historiens skraphaug.

HVEM ER VI?: «Den som vil, kan finne svaret i boka til blant annet Ivar Frønes (bildet) "Det norske samfunn"», skriver Stein Aabø. Foto: SCANPIX
HVEM ER VI?: «Den som vil, kan finne svaret i boka til blant annet Ivar Frønes (bildet) "Det norske samfunn"», skriver Stein Aabø. Foto: SCANPIX Vis mer

Riktignok vokste forbrukersamfunnet fram i Gerhardsens tid. Mange generasjoner har lært om det på ungdomsskolen. Men det har både eksplodert i volum og endret karakter. I boka oppsummert slik: «Vi bruker mer av alt, med unntak av poteter.» Barn og eldre er trukket inn i markedet der de før var utenfor. «Samfunnet er mye mer kommersialisert. Søndagsturen er fremdeles gratis, men ikke slalåmbakken.» Feriereisen bør helst gå dit det ikke er turister. Å være utenfor turistsonen gir prestisje. Selv fagbevegelsen og boligkooperasjonen henvender seg til medlemmene som forbrukere med rabatter i øst og vest. Men husk: «Den klassiske masseforbruker er 'harry'».

«Den gode smak forteller ikke bare noe om dem med smak, men også om hva og hvem som ikke er verdt noe.»

Vår forbrukeratferd gjør det også «lettere for oss å lese det sosiale landskapet», skriver forfatterne, og føyer til: «I dette landskapet er det ikke mulig å være taus». Enten skryter vi gjennom vårt forbruk, eller så avslører vi oss.

Våre boliger er naturligvis utstillingsvinduer på vår smak, status og posisjon. Det forklarer bokas henvisning til at 855000 husholdninger i 2004 foretok en større oppussing eller modernisering til et samlet beløp på 65 milliarder kroner. Hva kunne ikke bostedsløse fått ut av de pengene?

«Kjøkkenet er blitt et sted for selvrealisering og identitetspresentasjon.» Før holdt piken til på kjøkkenet, mens vertskap og gjester var i spisestua. Nå inviterer vi gjestene inn på kjøkkenet og byr på kaffe fra egen maskin til 8000 kroner.

Piken, som i gamle dager ville bodd i rommet bak mitt kjøkken, bor nå på Grünerløkka, i egen leilighet, finansiert av banken som har full kontroll på hennes liv. Mens sosiologer og andre tar livsløgnen fra henne ved å gjøre hennes svært tidstypisk.

FORBRUKER: «Forbruket markerer vår identitet, vår posisjon og understreker hvor vi er i samfunnshierarkiet». Foto: EVEN BAST/DAGBLADET
FORBRUKER: «Forbruket markerer vår identitet, vår posisjon og understreker hvor vi er i samfunnshierarkiet». Foto: EVEN BAST/DAGBLADET Vis mer