LESENDE FOLK: Charlotte Thorstvedt er en av mange nordmenn som er glad i å lese bøker. Er du derimot blant de få som skryter av at du aldri har lest ei bok, må du ta deg sammen, skriver Fredrik Wandrup. Foto: SIGURD FANDANGO
LESENDE FOLK: Charlotte Thorstvedt er en av mange nordmenn som er glad i å lese bøker. Er du derimot blant de få som skryter av at du aldri har lest ei bok, må du ta deg sammen, skriver Fredrik Wandrup. Foto: SIGURD FANDANGOVis mer

Si meg hva du leser…

Nå som før: Vi kjøper bøker i store mengder.

|||KOMMENTAR: I disse dager står mange nordmenn overfor valgets kval? Hvilke bøker skal vi ta med oss i ferien? Den som for eksempel vil ta igjen naboen i antall leste «Min kamp»-utgivelser, har nok å gjøre.

Skal man ut å fly, vil Karl Ove Knausgårds produksjon bare i løpet av siste år spise hardt av bagasjekvoten. Flere kilo går med til den ivrige forfatterens bekjennelser.

Både første og femte bok ligger inne på ukas boklister. I hardcover, forlaget venter i det lengste med å sende fra seg pocketutgaver. Et unikt fenomen. Folk gikk ikke mann av huse for å kjøpe stadig nye bind av Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid» da de ble utgitt.

Men Knausgård har med sitt relativt ekstreme prosjekt lokket leserne ut på glattisen. Tar du en, tar du alle. Folk vil se hvordan det går, selv om det er riktig som Stian Bromark skrev i en kommentar for et par uker siden; selvbiografier mangler det viktigste i en livsskildring, nemlig avslutningen.

Men folk leser så alkohol, tårer og tidlige sædavganger skvetter. Vi liker å lese bøker, viser en fersk undersøkelsene fra Bokhandlerforeningen. Den delen av oss som har kjøpt en eller flere bøker det siste året, har økt med sju prosent siden 2003. Blant disse har antallet som har kjøpt mer enn ti bøker i løpet av et år, økt med ni prosent. I netthandelens tidsalder øker også antall bøker som blir solgt i en bokhandel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Undersøkelsen sier riktignok ikke noe om hvor mange av disse bøkene som blir lest. Knausgård er i en særstilling, fordi alle åpenbart snakker om bøkene hans.

Det er nødvendig å pese seg igjennom bind etter bind for å kunne delta i selskapslivet. Kanskje noen burde skrive en (kort) bok med tittelen: «Hvordan snakke om Knausgård uten egentlig å ha lest en eneste linje»?

Nordmenn har stabile lesevaner. En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå utført i fjor spør hvor mange som leser en bok «på en gjennomsnittsdag». I 1991 var tallet 24 prosent. Siden den gang har det svingt mellom 17 og 25 prosent og nådde topptallet 27 prosent i 2009. De som leser, brukte i 1991 gjennomsnittlig 60 minutter til lesning hver dag. I 2009 var tallet minket svakt til 56 minutter.

Hva leser vi? I 1991 leste 64 prosent en roman, i 2009 var tallet 66. Lignende små utslag gjelder for sjangrene biografi, samfunn/politikk, teknikk/fritid, religion og barnebøker. Den store taperen er lyrikk. Der er tallet null de siste seks åra. Så poetene må ta seg sammen.

Datteren til vår strålende fotballkommentator Erik Thorstvedt, Charlotte, er en leseglad dame med god smak. Når hun blir bedt om å kommentere undersøkelsen i Dagbladet, svarer hun: «Jeg synes jo folk burde kjøpe mer enn én bok i året.»

Hun er neppe den eneste som bruker ordet «burde» i denne sammenhengen. Nordmenn opplever det å lese og eie bøker som et gode. Ja, mer enn det. Det er nærmest en plikt. Det er få som skryter av at de aldri leser ei bok. De må i hvert fall ta seg sammen.