Si nei til overgriperen

ISRAEL: Hvorfor vil Utenriksdepartementet belønne overgrep med økt samarbeid?

I dag inviterer Utenriksdepartementet norske og israelske bedrifter og forskningsinstitusjoner til et halvdagsseminar om økt samarbeid mellom Norge og Israel. En rekke organisasjoner og enkeltpersoner har stilt seg bak et opprop som ber om at seminaret avlyses, og oppfordrer til boikott av seminaret.

Israel er den staten i verden som bryter flest FN-resolusjoner. For fire år siden kom Den internasjonale domstolen i Haag med en historisk tydelig uttalelse, som fordømmer Israels bygging av muren på Vestbredden og slår fast at muren må rives. Alle stater, Norge inkludert, har i følge Domstolen en plikt til å motarbeide den ulovlige situasjonen som muren skaper.

Siden da har Israel fortsatt byggingen, stengt grensene til Gaza, sperret palestinerne inne som i fengsel, og rasert den palestinske økonomien. En fersk rapport fra Verdensbanken slår fast at Israel kveler palestinsk økonomi gjennom å stjele palestinernes jord og ressurser, og nekte å slippe varer inn og ut av de palestinske områdene. I Gaza er nå 97 prosent av fabrikkene stengt på grunn av råvaremangel, og 80 prosent av befolkningen lever på nødhjelp. Utenriksdepartementet synes tydeligvis at denne politikken fra Israels side bør belønnes ved å styrke samarbeidet med Norge, og få norske bedrifter til å bidra mer til den israelske økonomien. Det viser en forakt for palestinernes lidelse.

For å forsvare seg mot kritikken fra framtredende organisasjoner i Norge og et samlet palestinsk sivilsamfunn har Raymond Johansen i UD sagt at det tenkes på å arrangere et tilsvarende seminar for norsk og palestinsk forsknings- og næringsliv. Men å støtte palestinsk økonomi gjøres ikke ved å invitere palestinerne til et seminar med norske bedrifter. Tvert i mot er den viktigste støtten Norge kan gi, det å stille makt bak kravene til Israel om at okkupantstaten følger folkeretten og stopper ranet av palestinsk jord og ressurser. For å vise at vi mener alvor må vi være klare på at vi ikke vil bidra mer til okkupasjonsøkonomien.