||| NYNORSK: Skal elevar på barnesteget som har nynorsk som opplæringsmål, måtte lære seg bokmål før dei er blitt heilt fortrulege med nynorsken? Det kan bli resultatet dersom Noregs Mållag får viljen sin.

Mållaget har nemleg teke til orde for å innføre obligatorisk skriftleg opplæring i sidemål i barneskulen. Blir forslaget vedteke, må nynorskelevar som slit med verb som til dømes «symja» («eg sym, eg sumde, eg har sumt»), også setje seg inn i bokmålsbøyinga («jeg svømmer, jeg svømte, jeg har svømt»).

Når det attpåtil er den førre leiaren av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, som gjer seg til talskvinne for dette forslaget (som styremedlem i Noregs Mållag), må det vere lov å spørje om det er godt nok gjennomtenkt, ikkje minst pedagogisk. I Aftenposten 22. juni skriv ho (saman med Jens Kihl): «Sidemålet bør inn i skulen alt på barneskulen, slik at ein treffer elevane medan språklæringsevna er høg og sidemålshatet er lågt».

Vil det ikkje vere pedagogisk uheldig for elevar i småskulen å halde styr på to skriftspråkkonvensjonar? Og kan det forsvarast å tvinge bokmålselevane til å lære seg ord som til dømes «brotsverk», «freistnad» og «vørdnad» - og verbformer som «hjelpte», «trefte» og «las» - før dei meistrar hovudmålet sitt? Skriftleg sidemålsopplæring vil nok også vere ei større utfordring for desse elevane enn for dei som har nynorsk som hovudmål. Det vedgår jamvel leiaren for Noregs Mållag, Håvard B. Øvregård, på laget si heimeside: «Elevar med nynorsk som hovudmål vert tvunge på så mykje bokmål, i aviser, bøker, blad, reklame og anna, at det vert høvesvis lett å meistre bokmål skriftleg».