Sen debut: Skuespiller og instruktør Morten Borgersen forteller om farens samarbeid med NS under 2. verdenskrig i sin debutbok.
Sen debut: Skuespiller og instruktør Morten Borgersen forteller om farens samarbeid med NS under 2. verdenskrig i sin debutbok.Vis mer

Sidene blar seg nærmest videre av seg selv

Skuespiller debuterer med bok om farens NS-fortid.

ANMELDELSE: Skuespiller og instruktør Morten Borgersens debutroman har blitt oppkalt etter et dikt av nobelprisvinner Tomas Tranströmer.

Diktet gjengis på bokens første side og forteller også litt om innholdet:

«Jeg arvet en mørk skog dit jeg sjelden går. Men det kommer en dag da de døde og levende bytter plass. Da setter skogen seg i bevegelse.»

Det er denne dagen som har kommet for Borgersens alterego i boka. Hans far er død, og nå har han dratt til barndomshjemmet for å rydde opp i bøker og papirer.

Undertrykte sannheter
Familien har vært en typisk taus norsk gjennomsnittsfamilie hvor lite av tanker og følelser tas opp i plenum. Det er derfor med vantro jeg-stemmen oppdager en mappe med dokumenter om farens NS-fortid og domfellelse. Disse dokumentene blir utgangspunktet for hans fars historie, fra de første stjålne kyssene i de tidlige tenårene til de skjebnesvangre valgene han tok under krigen.

Samtidig flettes jeg-stemmens tanker og egne følelsesdramaer inn i egne kapitler og av og til møtes far og sønn i hans indre dialoger.

«Tror du det finnes en grunn til noe som helst? roper han og høres nesten hissig ut. Tror du vi alltid vet hvorfor? Tror du at det er valgene våre som gjør oss til den vi er? Det er livet som gjør oss til den vi er, og livet bare kommer, noen ganger listende bakpå, andre ganger løper det rett imot oss og treffer med et smell.»  

Farens dramatiske liv
Det er farens historie som er spenningsmomentet og som gjør at sidene nærmest blar seg videre av seg selv. Borgersens dramatiske talent kommer tydelig fram i oppbyggingen av denne delen av fortellingen. Jeg-sekvensene blir på sin side til tider langdryge. Det stilles veldig mange spørsmål, gjerne mange etter hverandre og som leser blir jeg noen steder overmannet av dem, ute av stand til å ta dem til meg og undre meg sammen med ham.

Men at Borgersen er en godt voksen mann hjelper også disse delene, han får formidlet livserfaringer og selvinnsikter som en debutant i tjueårene ytterst sjelden kan skilte med.

Rom for tolkning
Hans eget og farens forhold til sex og forelskelser blir også ærlig formidlet, med pinligheter og floskler på trygg avstand. De store spørsmålene som tas opp; har man egentlig overhodet en fri vilje, eller er man fanget i tilfeldighetenes skjebnespill, gis det aldri noe bombastisk svar på, heller ikke om farens skyld eller uskyld.

Sidene blar seg nærmest videre av seg selv

Borgersen tør å la leseren få samle noen tråder selv, og la andre forbli løse. Det gjør denne boken til en spesielt klok og moden debut.