KRITISERES: Helge Lurås, redaktør i Resett, får krass kritikk for å ha videreformidlet tilbud om betaling for at 26-åringen skulle gi intervju til dem. FOTO: Signe Dons / Aftenposten / NTB Scanpix
KRITISERES: Helge Lurås, redaktør i Resett, får krass kritikk for å ha videreformidlet tilbud om betaling for at 26-åringen skulle gi intervju til dem. FOTO: Signe Dons / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Trine Skei Grande

Sier pengetilbudet i Skei Grande-saken kom fra anonym leser.
- Forkastelig, sier eksperter

Redaktøren bak nettstedet mener de ikke har brutt god presseskikk. Eksperter på presseetikk er kritiske.

(Dagbladet): Tirsdag gikk Trine Skei Grande (V) ut og kommenterte sex-ryktene hun har vært utsatt for på nett. I et intervju med VG i går, fortalte den nå 26 år gamle mannen som ryktene omhandlet, sin versjon av historien.

Der fortalte han at nettstedet Resett har tilbudt ham 400 000 kroner for å fortelle sin versjon. Helge Lurås, redaktør i Resett, sier til Dagbladet at de videreformidlet tilbudet om et pengebeløp fra en anonym leser. Han vil ikke si hvor stort beløpet var.

- Vi videreformidlet et tilbud om et pengebeløp fra en anonym leser. Men jeg har ingen problemer med å forstå at han trodde det var Resett som tilbød det. Personen som skulle betale var en anonym leser, sier Lurås til Dagbladet.

- Skal ikke være et lokkemiddel

Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk, reagerer sterkt på at nettstedet har videreformidlet tilbud om penger for at 26-åringen skulle gi et intervju.

KRITISK: Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert i presseetikk. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
KRITISK: Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert i presseetikk. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- Jeg mener at det er forkastelig og umoralsk å lokke folk, særlig i en slik situasjon hvor det åpenbart dreier seg om veldige personlige forhold, sier Bodahl-Johansen.

Han sier at det er presseetisk helt galt, og viser til pressens eget etiske regelverk, Vær Varsom Plakaten punkt 3.11. Der står det at:

«Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.»

- Dette er en viktig grunnregel i journalistikken. Betaling kan føre til at kilder føler seg tvunget til å si mer enn de ønsker. Det skal ikke være et lokkemiddel for å få folk til å uttale seg til pressen, spesielt ikke når det gjelder spørsmål av privat karakter, sier Bodahl-Johansen.

- Anonym leser skulle betale

Helge Lurås, redaktør i Resett, er ordknapp når Dagbladet spør ham om hvorfor de videreformidlet tilbudet om penger.

- Det vil vi forklare på Resett, sier Lurås.

- Mannen sier han ble tilbudt 400 000 kroner. Stemmer det?

- Det vil jeg verken bekrefte eller avkrefte. Det er hans privilegium å oppgi hva han oppfattet summen å være, sier han.

​På spørsmål om hva som er grunnen til at han ikke vil si hva som var beløpet, sier Lurås at det ikke er hans ansvar å gå ut med detaljer om det.

Det var Resett som først brakte ryktene om Trine Skei Grande ut i offentligheten under regjeringsforhandlingene på Jeløya. Saken ble spredt vidt i sosiale medier.

Det kontroversielle nettstedet ble lansert i august 2017. De beskriver seg selv som en «alternativ» nyhetskilde til de tradisjonelle mediene.

- Må tas skriftlig

Lurås mener de ikke har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.11.

- Det får være en vurdering for PFU, men jeg har ikke noe problem med å forsvare den beslutningen vi har tatt, sier han.

- Hvordan vil du forsvare beslutningen?

- Det må i så fall tas skriftlig. Det kommer en begrunnelse på Resett. Det er et punkt i Vær Varsom-plakaten med mange fortolkningsmuligheter og hensyn som må tas, og gjøres grundigere enn det kan tas på telefonen. Denne saken involverer kulturministeren og regjeringen og har stor allmenn interesse, sier Lurås.

Etter at Dagbladet snakket med Lurås publiserte Resett en forklaring på hvorfor de formidlet pengetilbudet til 26-åringen.

«Han ønsket egentlig ingen skriverier om det, men Skei Grande er en offentlig person og allmenne hensyn tilsa klarhet i faktaene. Dersom noen derfor kunne tilby en kompensasjon for de belastningene og ekstra utgiftene, som for eksempel tapt arbeidsfortjeneste, det medfører å fortelle sin versjon, var det etisk forsvarlig å formidle det. Jeg vurderte det dit hen at han uansett ville måtte fortelle det før eller siden slik saken da sto», skriver Lurås.

Uttalelsen fra ekspert på presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen, om at dette er forkastelig og umoralsk, sier Lurås at får stå for Bodahl-Johansens regning.

- Usannsynlig høyt

Bodahl-Johansen mener at beløpet på 400 000 kroner som mannen hevder han er blitt tilbudt, er svært høyt.

- Det er så høyt at det høres usannsynlig ut, men jeg har ikke grunnlag for å si at det ikke stemmer, sier Bodahl-Johansen.

Han viser til at de beløpene som tidligere er blitt diskutert i PFU, og som lå til grunn for formuleringen i punkt 3.11, har ligget på et helt annet og lavere nivå.

Han mener at Resett må forholde seg til presseetikken hvis nettstedet skal ta opp kampen mot de etablerte mediene, som nettstedet omtaler som «Mainstream media» (MSM).

- Hvis de skal bli tatt seriøst, må det skje på et respektabelt presseetisk grunnlag, sier Bodahl-Johansen.

- Dette er brudd på god presseskikk

Per Edgar Kokkvold, nylig avgått leder av Kringkastingsrådet og tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, er svært kritisk til at nettstedet har videreformidlet tilbud om penger for å få mannen i Trine Skei Grande-historien til å gi et intervju.

- Nå er det bare PFU som kan si hva som er i strid med god presseskikk, men i dette tilfellet må det nesten være riktig å si at dette er brudd på god presseskikk. Det ville jeg også sagt om denne saken hadde vært da jeg var generalsekretær i presseforbundet, sier Kokkvold.

Også han viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.11.

- Dette er veldig klare ord. Hvis det er riktig at det dreier seg om 400 000 kroner, er det mer enn en generøs betalingsordning, og det er ingen tvil om at så mye penger kan friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære, sier Kokkvold.

KAN FRISTE: Per Edgar Kokkvold mener et stort pengebeløp kan friste mennesker til å trå innenfor andres privatsfære. FOTO: NTB Scanpix
KAN FRISTE: Per Edgar Kokkvold mener et stort pengebeløp kan friste mennesker til å trå innenfor andres privatsfære. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Man skal være glad for alle som sier at de følger Vær Varsom-plakaten, men da må de også sørge for å gjøre det, legger han til.

- Ingen betydning hvor pengene kommer fra

Elin Floberghagen, generalsekretær i PFU, omtaler det som et massivt brudd på presseetikken hvis det stemmer at nettstedet har videreformidlet tilbud om 400 000 kroner for et intervju.

- Helge Lurås som redaktør er ansvarlig for et slikt tilbud dersom han viderebringer det. Prinsippet er veldig tydelig at det ikke skal betales for intervjuer og informasjon, sier hun.

Også Reidun Kjelling Nybø, assisterende direktør i Norsk Redaktørforening, reagerer. Hun mener saken ikke blir mildere av at det ikke er Resett selv som skulle betale beløpet til 26-åringen.

- Hvilken konto pengene kommer fra har ingen stor betydning, så lenge det inngår i et system der mediet og redaktøren er klar over og godtar at det utbetales penger for å få kilden til å la seg intervjue, sier Kjelling Nybø til Dagbladet.

- Jeg registrerer at Resett oppgir på sine nettsider at de følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten, men den type betalingsjournalistikk som det snakkes om her, kan jeg vanskelig se at er i tråd med pressens etiske regler, sier hun.

BRYTER PRESSEETIKKEN: Reidun Kjelling Nybø sier det er stor forskjell på om medier honorerer nyhetstips og å betale intervjuobjekter for informasjon. FOTO: NTB Scanpix
BRYTER PRESSEETIKKEN: Reidun Kjelling Nybø sier det er stor forskjell på om medier honorerer nyhetstips og å betale intervjuobjekter for informasjon. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Hun legger til at det er stor forskjell på om medier honorerer nyhetstips, og å betale intervjuobjekter for informasjon.

Vær varsom-plakaten oppfordres det til moderasjon også ved honorering av nyhetstips. Kjelling Nybø forklarer at det uansett er klart i strid med god presseskikk å ha ordninger der man betaler kildene store summer for informasjon.

- Låner tradisjonelle mediers troverdighet
​Det pågår nå en diskusjon i Norsk Presseforbund om man skal bruke ressurser på å klagebehandle medier som ikke er medlem av medieorganisasjonene, og dermed ikke er med på å finansiere klageordningen.

- Det er klart det er problematisk hvis vi har nye medier som låner av de tradisjonelle medienes troverdighet, og sier at de følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten og likevel ikke forholder seg til det. Det er en diskusjon vi må ta i bransjen og samfunnet. Kanskje bør vi diskutere om fri og uavhengig journalistikk bør merkes enda tydeligere enn i dag, sier Kjelling Nybø.