Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sierra Leone et FN-eksempel til etterfølgelse?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUK AV BARNESOLDATER

og vanvittige grusomheter under den ti år lange borgerkrigen i Sierra Leone opprørte verdenssamfunnet. Krigen førte til at verdens største FN-styrke for tre år siden startet en stabiliserings- og avvæpningsprosess der. Kan FNs innsats i Sierra Leone bli et mønster for lignende prosesser i andre land som Liberia og Kongo? Sierra Leone er i et urolig hjørne av Afrika. Med basis i kolonitiden har flere land i Vest-Afrika dype etniske konflikter, korrupte regimer og kamper om betydelige naturressurser. Levekårene er samtidig blant de verste i verden. Bruk av barnesoldater, vilkårlige og langvarige overgrep mot befolkningen og systematisk ødeleggelse av lokalsamfunn og infrastruktur er dessverre verken Sierra Leone eller Afrika alene om.

BAKGRUNNEN FOR BORGERKRIGEN

og den støtten Revolutionary United Front i Sierra Leone hadde i begynnelsen, var en ung misfornøyd befolkning som hadde begrenset tilgang til utdanning. Videre var det en stor gruppe unge arbeidsløse landarbeidere og et statsoverhode som feiret seg selv og sine, med velfylte konti i sveitsiske banker. Dette, sammen med væpnede og rivaliserende opprørsgrupper, er velkjente trekk ved en rekke afrikanske land. I nabolandet Liberia har det for eksempel vært borgerkrig de siste 14 årene. Charles Taylor har destabilisert nabolandene med våpen og opplæring av opprørsgrupper.

Freds- og forsoningsprosessen i Sierra Leone etter avvæpningen har fulgt to parallelle spor. Inspirert av sannhetskommisjonen i Sør-Afrika har Sierra Leone startet arbeidet med å skrive en felles historie, og la befolkningen bli hørt i denne historien. Kommisjonens arbeid har bred støtte i befolkningen og høringene omfattes med stor interesse. Samtidig har FN i samarbeid med Sierra Leones myndigheter etablert en internasjonal forbryterdomstol i Sierra Leone. Så langt har 12 personer blitt tiltalt, inkludert Liberias president Charles Taylor. De tiltalte representerer alle parter i konflikten, og tiltalene omfatter forbrytelser begått siden 1996. Verdenssamfunnet har også lagt stor vekt på å tilby barnesoldater en meningsfylt demobilisering. Det er startet egne yrkesrettede tilbud. Enkelte av disse tilbudene har vist seg så attraktive at selv barn som ikke har vært soldater melder seg.

President Ahmed Kabbah forhandlet fram en fredsavtale med opprørslederen Foday Sankoh i 1999. Avtalen lovet partene i konflikten amnesti mot å bli tiltalt for krigsforbrytelser, men FN reserverte seg mot denne ordningen. Sankoh fikk en ministerpost, noe som ikke hindret ham i å gripe til våpnene igjen i samme år. Den internasjonale forbryterdomstolen anses av mange for å rive opp sår som den enestående viljen til forsoning langt på vei hadde leget. Det er skepsis til å tiltale noen parter for hendelser som fant sted før 1999.

SIERRA LEONE RANGERES

fortsatt av FN som verdens verste land å bo i, for tredje år på rad. Bakgrunnen er forhold som kort levealder, høy analfabetisme, spedbarnsdødelighet og fattigdom. Etter at FN rykket inn arbeider nå over hundre frivillige organisasjoner i landet. Disse er likt fordelt mellom nødhjelps-organisasjoner og de mer langsiktig tenkende bistandsorganisasjoner. Utenriksdepartementet har støttet Flyktningerådets arbeid for de som er blitt lemlestet og for integrering av barnesoldater. Det går også norske midler gjennom FN-systemet. Det kan nå se ut som om Norge vil redusere sin støtte til tiltak som kan tette gapet mellom kortsiktig nødhjelp og langsiktig bistand gjennom den såkalte GAP-bevilgningen. Vi vil hevde at denne nedtrappingen skjer for tidlig.

Operasjon Dagsverk støtter Plans prosjekt for gjenoppbygging av skoler. OD-midlene har etter bare seks måneder resultert i at 15 skoler er blitt tatt i bruk igjen. Mer enn 3000 elever får kvalitetsutdanning. Plans skoleprosjekt ble utviklet i tett samarbeid med myndighetene og UNESCO. Den helhetlige tilnærmingen på grasrotnivå kan vise til gode resultater, og Verdensbanken har derfor brukt dette som mal for det landsomfattende utdanningsprosjektet. Verdensbanken og den afrikanske utviklingsbanken skal bruke 40 millioner amerikanske dollar de neste fem årene. Dessverre vil dette bare dekke en femdel av det som må til for å bygge opp igjen alle landets skoler.

Infrastrukturen i Sierra Leone er fortsatt så dårlig at transport av varer og initiativ fra sentrale myndigheter i liten grad når ut til de østlige og nordlige deler av landet. Det finnes ingen pålitelig statistikk om folketall, statsansatte, barn i skolealder eller utbredelsen av AIDS. Store landområder har ligget brakk og produksjonen av ris, kassava, søtpoteter og peanøtter dekker i dag bare halvparten av behovet. Mange er derfor tvunget til å klare seg på ett måltid om dagen, og barn kommer på skolen uten lunsjmat. Fordeling av såkorn til 135000 familier i 2003 og hjemflytting vil forhåpentligvis føre til at landet kan bli selvforsynt innen 2007.

FNS SATSING I SIERRA LEONE

er et viktig eksperiment. Dersom FN ikke lykkes i Sierra Leone, vil de neppe lykkes i noen andre av verdens fattigste land. Verdenssamfunnet støtter utdanning, landbruk, infrastruktur og opplæring av militært personell, politifolk og ansatte i rettsvesenet. Spesielt korrupsjonsbekjempelse blir prioritert. Sierra Leone har imidlertid noen særtrekk som gjør sammenligningen vanskelig. Det er en enestående, nær ufattelig, evne til tilgivelse i landet. Kristne lever fredelig sammen med muslimer, 17 folkegrupper i alt. Ikke som i Rwanda der hutuer og tutsier har vært delt langs etniske skillelinjer. Eller som i Angola eller Kongo.

Det sierraleonske eksperiment er langt fra avsluttet, selv om verdens oppmerksomhet er nesten borte. Det er nå betydelig vanskeligere å samle støtte til gjenoppbyggingen i Sierra Leone. FNs siste appell om støtte er mindre enn halvveis dekket. De neste fem til ti årene vil avgjøre om Sierra Leone igjen kan bli et foregangsland. Forutsetningen er at halvparten av befolkningen som er under 15 år blir hørt og sett, og at deres rettigheter som mennesker og barn blir oppfylt.