FRYKT FOR KUTT: I dag starter arbeidet med statbudsjettet for «tjugeølløv». Det er johnsensk og betyr 2011. Interessen for denne budsjettkonferansen har vært større enn på mange år. Det skyldes en begrunnet frykt for kutt, skriver Stein Aabø. Foto: ROBERT S. EIK
FRYKT FOR KUTT: I dag starter arbeidet med statbudsjettet for «tjugeølløv». Det er johnsensk og betyr 2011. Interessen for denne budsjettkonferansen har vært større enn på mange år. Det skyldes en begrunnet frykt for kutt, skriver Stein Aabø. Foto: ROBERT S. EIKVis mer

Sigbjørns hestekur

Det hender at statsråder gråter på budsjettkonferanser. Men først kjemper de som løver, skriver Dagbladets Stein Aabø.

|||I dag starter arbeidet med statbudsjettet for «tjugeølløv». Det er johnsensk og betyr 2011. Interessen for denne budsjettkonferansen har vært større enn på mange år. Det skyldes en begrunnet frykt for kutt.

Helt siden Sigbjørn Johnsen overtok som finansminister har han forberedt oss på at det blir tøffere tider framover. Bruken av oljekroner, slik vi har sett det i 2008 og 2009, kan ikke fortsette. Så mye har vi skjønt. Og det har regjeringen ønsket at vi skal skjønne. «Det hændle om å skapa en oppinion», sa Johnsen på NHOs årskonferanse i januar.
Sigbjørn Johnsens hedmarksdialekt er trolig verdt milliarder av kroner. Få kan selge dårlig nytt så godt som han. Få kan med større troverdighet overbevise oss om at vi egentlig har det ganske bra og at andre har det verre enn oss. Ergo bør vi ikke være så kravstore. Vi bør slå av på krava. Vi må ikke sjuske med lykka.

TØFFERE TIDER: Helt siden Sigbjørn Johnsen overtok som finansminister har han forberedt oss på at det blir tøffere tider framover, skriver Stein Aabø. Foto: NINA HANSEN
TØFFERE TIDER: Helt siden Sigbjørn Johnsen overtok som finansminister har han forberedt oss på at det blir tøffere tider framover, skriver Stein Aabø. Foto: NINA HANSEN Vis mer

For et par uker siden hørte jeg ham holde foredrag om den økonomiske situasjon på en YS-konferanse. Der sammenliknet han situasjonen i Norge etter finanskrisa med situasjonen i de fleste andre land. Norge har foreløpig kommet relativt skadefri fra krisa. Fortsatt har vi verdens laveste arbeidsledighet. (I andre land er den på 8 til 10 prosent, mot 3 her). Lave renter har gitt oss mer, ikke mindre penger mellom hendene. Reallønna har økt, selv i kriseåra. Og vi har gode offentlige velferdstjenester, fra vugge til grav, som de fleste andre land i verden kan misunne oss.

I Norge har vi klart å dempe skadevirkningene av finanskrisa med å bruke mer av oljeformuen. andre land har måttet låne. Statsgjelda har hopet seg opp. Storbritannia har visstnok større statsgjeld enn noen gang etter andre verdenskrig. Og slikt må betales tilbake. Det vil ventelig skje i form av kutt i offentlige ytelser eller i form av skatte- og avgiftsøkninger, kanskje begge deler. Derfor kan vi ikke utelukke faren for en «double dip». Altså at inndragningen av stimulansene som skulle berge landene fra de verste kriseutslagene, fører til nye kriser i de respektive land. Og nye kriser hos våre handelspartnere, vil svekke deres kjøpekraft, og dermed indirekte norsk eksportindustri.

SJUSKE MED LYKKA: Få kan selge dårlig nytt så godt som han. Få kan med større troverdighet overbevise oss om at vi egentlig har det ganske bra og at andre har det verre enn oss. Ergo bør vi ikke være så kravstore. Vi bør slå av på krava. Vi må ikke sjuske med lykka, skriver Stein Aabø. Foto: EVEN BAST
SJUSKE MED LYKKA: Få kan selge dårlig nytt så godt som han. Få kan med større troverdighet overbevise oss om at vi egentlig har det ganske bra og at andre har det verre enn oss. Ergo bør vi ikke være så kravstore. Vi bør slå av på krava. Vi må ikke sjuske med lykka, skriver Stein Aabø. Foto: EVEN BAST Vis mer

Her hjemme har vi ikke måttet ta opp lån for å føre motkonjunkturpolitikk. Vi har bare «lånt av framtida» ved å bruke mer av oljeformuen enn handlingsregelen tilsier. Fortsetter vi å bruke mer enn avkastningen på fire prosent, så spiser vi av selve formuen. Og da bryter vi generasjonskontrakten, mener Sigbjørn Johnsen, som mener vi skal te oss slik at vi skal kunne se våre barn og barnebarn i øynene. Derfor må vi raskest mulig tilbake til «banen», altså regelen om ikke å bruke mer enn fire prosent av formuen. Men det kan ikke skje uten innstramninger.

Kommuner som har vennet seg til romsligere kommunebudsjetter, må innstille seg på trangere. Lønnstakerorganisasjoner som har vennet seg til 6 prosents lønnsøkning, må venne seg til 3 prosent.
Johnsen minnet forsamlingen på hvor ulike forutsetninger et ufødt barn i Norge og et ufødt barn i Malawi har. Her fødes barn inn i et velstående samfunn og har et langt rikt liv foran seg. I Malawi er bildet motsatt. Dervil de fleste barn ha et kort liv i fattigdom foran seg. Når Johnsen maner fram bildet av «fosteret i Malawi», er det hans måte å mane forsamlingen i YS til å fremme realistiske og moderate krav, uten å blande seg alt for mye inn i de forestående lønnsforhandlingene.
Men Johnsens regjeringskamerater i SV og Senterpartiet er nok ikke like lettrørte som tillitsvalgte i YS.

Hamar 20041130 - Fylkesmann Sigbjørn Johnsen i Hedmark. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
Hamar 20041130 - Fylkesmann Sigbjørn Johnsen i Hedmark. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet Vis mer

Vi må anta at avisoppslagene om forestående kutt i transportsektoren ikke bare er utslag av gravende journalistikk, men også av gode kilder i regjeringsapparatet som ønsker å motvirke slike kutt. Både SV og Sp har sterke interesser i samferdselspolitikken. Og skal vi tro loven om aktive lekkasjer om forestående kutt er slike den beste medisin mot at kuttene blir virkelighet.
Stormen som har rast i mediene etter antydninger om slikt, har nemlig en politisk funksjon. De fører til at kuttene skjer andre steder. Hvor vet vi ikke ennå. Kanskje vet ikke regjeringen det engang etter budsjettkonferansen. Vi er bare i begynnelsen av prosessen som trolig ikke blir så smertefull som vi påvirkes til å tro at den blir.