SLITER: Det er trist at Sigbjørn sliter med virkelighetsorienteringen på et så viktig fagfelt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jaques Hvistendahl
SLITER: Det er trist at Sigbjørn sliter med virkelighetsorienteringen på et så viktig fagfelt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jaques HvistendahlVis mer

Sigbjørn surrer i klimadebatten

Det er trist at Sigbjørn Johnsen sliter med virkelighetsorienteringen på et så viktig fagfelt.

Et Klimatiltaksfond vil være det viktigste virkemiddel i norsk klimapolitikk frem til vi er i en situasjon der vi får på plass en felles og global prising av CO2. Det mener fremtredende forskere og miljøbevegelsen, det mener fagbevegelsen, det mener store deler av norsk næringsliv, herunder hele NHO-fellesskapet.

Finansminister Sigbjørn Johnsen er av en annen oppfatning. Ut i fra en misforstått og uberettiget bekymring for hvordan det i så fall skal gå med Pensjonsfond Utland.

Det er kanskje Ikke overraskende at finansministeren inntar denne holdning. Hans departement var som kjent imot svovelfondet og NOx-fondet, to andre av de få miljøfaglige suksesser Norge har å vise til.

Like fullt er det trist at Sigbjørn sliter med virkelighetsorienteringen på et så viktig fagfelt. Det er jo nettopp han som ofte fremholder at det er «arbeidet vi lever av». Med et slikt utgangspunkt; hva kan da være bedre enn et norsk Klimatiltaksfond, som sikrer arbeidsplasser i norsk eksportindustri, basert på tiltak som reduserer utslippene av klimagasser?

Min påstand er at et Klimatiltaksfond vil gi dobbel gevinst for de generasjoner som skal utvikle sin egen fremtid de neste 100 årene og videre fremover. Et slikt tiltak vil nemlig sikre at Norge raskere bidrar til å demonstrere og dermed kommersialisere ny og klimavennlig teknologi, som verden sårt trenger. I sum: Tiltak basert på de beste intensjoner om solidaritet.

Dette er viktig, Sigbjørn. Langt viktigere enn om din og min pensjon i verste fall blir marginalt noe lavere. Vi tilhører uansett den mest begunstigede generasjon som verden noen gang har sett. Den løsning for et Klimatiltaksfond som Norsk Industri, OLF og NHO i fellesskap har fremmet, går i korthet ut på at selskap på sokkelen som forplikter seg til å betale dagens CO2-avgift inn til et privat fond øremerket til klimatiltak i Norge, fritas gjennom vedtak i Stortinget for den statlige avgiften.

Dette er ikke noe «hokus pokus» som skaper reelle problemer for Pensjonsfond Utland. Snarere tvert imot; dette innebærer øremerking av en marginal «inntekt» til investeringer for fremtiden. Jeg tar ikke for hardt i når jeg sier at dette trolig vil være langt viktigere - og riktigere - bruk av de aktuelle midler for fremtidens generasjoner enn all annen, alternativ bruk.

Det er viktig å huske på at det er de bedriftene som gjennomfører tiltak gjennom forsert bruk av ny teknologi, som uansett vil ta den største kostnaden ved tiltaket. Et investeringstilskudd fra Klimatiltaksfondet vil kun utgjøre en liten, men viktig del av «toppfinansieringen» av et viktig klimatiltak i Norge. Det er således ingen som «slipper unna» de økonomiske byrdene ved å gjennomføre en realistisk og offensiv klimapolitikk.

Vi venter på den lenge bebudede Klimameldingen. Ventetiden kan gjøres vesentlig mer klimavennlig dersom Regjeringen klargjør at den faktisk går for et Klimatiltaksfond nå!