Sigmund Freud møter en av historiens verste overgripere

Rørende fortellinger fra Svein Roger Nilsen.

GODE HISTORIER: Svein Roger Nilsen har de gode historiene, men kan bli litt omstendelig i formen. Foto: Tiden
GODE HISTORIER: Svein Roger Nilsen har de gode historiene, men kan bli litt omstendelig i formen. Foto: TidenVis mer

ANMELDELSE: Svein Roger Nilsens åttende bok inneholder fire lengre fortellinger. Her møter vi engstelige fedre, angstridd ungdom, og Sigmund Freud.

Nilsen viser at han har historiene, med sliter med å gi dem en god start i samlingen «Den elektriske skogen».

Det som avgjør
Alle fortellingene er konsentrert om én avgjørende handling eller hendelse. I «Åkerspøkelset» uroer en far seg for sin lille sønn: For hvordan skal han forklare sirklene som dukker opp i kornåkeren for et barn som allerede er engstelig? Han angriper saken på rørende originalt vis.

I to andre noveller er en ildspåsettelse og plagingen av en tilbakestående kar, den sentrale handlingen. Og i den fjerde fortellingen, som skiller seg ut ved å foregå i 1910, er den avgjørende hendelsen Freuds møte med en pasient.

Sigmund Freud møter en av historiens verste overgripere

Identiteten til den plagede mannen overrasker både Freud og leseren. En av historiens verste overgripere trer fram.

Beveger
Nilsen skriver stødig, jordnær prosa. Han lager historier som er særegne, men tidvis omstendelige og detaljerte. Særlig åpningene av novellene preges av dette.

Også tittelnovellen har noen svakheter. «Den elektriske skogen» skildrer på samme måte som «Åkerspøkelset» en fars hengivenhet og bekymring ovenfor sitt barn, men her er det en autistisk unggutt som trenger farens beskyttelse.

Novellen er bevegende og er kløktig bygget opp, men virker ikke helt ferdig. Den avsluttes brått.

Utenfor
Samlingen ville tjent på en viss oppstramning. Underveis tilbys rørende, brutale og bare triste øyeblikk, som når Nilsen skildrer en ung manns skumle aggresjon, i «Birkebane.» Her kommer vi på innsiden av et menneske som anser alt for de andres feil. Han ender som hevngjerrig leder i kommunen. Det er til å le av.

Det tragiske og komiske er ikke langt fra hverandre i denne sympatiske novellesamlingen, om mennesker som befinner seg i tilværelsens randsoner.