Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Signaler om russisk opprusting i nord

Vladimir Putin varsler at de kjernefysiske styrker skal moderniseres. Vi bør likevel ikke fortape oss i frykten for en russisk gjenopprustning. Norge bør heller unytte mulighetene til et tettere samarbeid med Russland om havovervåkning og terrorismebekjempelse.

I DEN SENERE TID er det kommet mange signaler om at Russland i det kommende tiåret vil modernisere sitt kjernefysiske våpenarsenal, hvorav en ikke ubetydelig del befinner seg i landets nordvestlige hjørne. Dette har fått mange til å spørre seg om de siste 15-20 års forvitring av Russlands militære slagkraft kan være i ferd med å bli avløst av en ny opprustningsperiode, og hva dette i så fall vil kunne bety for nordområdene som militært base- og operasjonsområde. Den 10. mai holdt president Vladimir Putin sin årlige tale til det russiske parlament, der han redegjorde for sine visjoner for Den russiske føderasjon. Blant de temaer som ble viet størst oppmerksomhet i presidentens tale, i tillegg til de sosiale spørsmålene, var Russlands sikkerhetssituasjon og behovet for en gjennomgripende modernisering av landets væpnede styrker, særlig de kjernefysiske. Dette temaet ble også viet stor oppmerksomhet under feiringen av det russiske ubåtvåpenets 100-årsjubileum tre uker tidligere. Ved marineverftene i Severodvinsk markerte man jubileet med å starte byggingen av ny atomubåt - den hittil tredje av den såkalte «Borei-klassen». De nye ubåtene vil være mer bedre bevæpnet, mer stillegående og vanskeligere å detektere enn forgjengerne. Ifølge marinesjef Vladimir Masorin skal det i årene fremover bygges minst tre til, spesielt øremerket for nordflåten og stillehavsflåten. I tillegg har man planer om å bygge nye atom- og dieseldrevne ubåter av andre klasser samt et større antall fregatter, korvetter og andre overflatefartøyer.

NÅR DET GJELDER Russlands landbaserte kjernevåpen, er det verdt å merke seg at kosmodromen i Plesetsk utenfor Arkhangelsk i årene fremover trolig vil få en mer sentral rolle som base og utskytningssted for interkontinentale ballistiske missiler. Sjefen for de russiske romstyrkene, generaloberst Vladimir Popovkin, kunngjorde i januar at Russland i løpet av to til tre år vil avvikle de militære aktivitetene ved Baikonur-kosmodromen i Kasakhstan og i stedet flytte virksomheten til Plesetsk. Forskyvningen nordvestover gir også mening rent militært, dels fordi Plesetsk er lettere å forsvare som baseområde og dels fordi Plesetsk ligger lageligere til enn Baikonur for å avskjære et eventuelt missilangrep fra USA eller Kina. Ambisiøse erklæringer om Russlands militære ambisjonsnivå, og særlig slike som fremsettes ved høytidelige anledninger, bør naturligvis tas med flere klyper salt. Å tilkjennegi et høyt militært ambisjonsnivå er ikke det samme som ruste opp. Helt siden midten av 1980-tallet har det vært et betydelig sprik mellom den offisielle retorikken og Russlands reelle militære evne. Russland har i dag 80 prosent færre strategiske ubåter, 58 prosent færre landbaserte interkontinentale missiler og 39 prosent færre strategiske bombefly enn Sovjetunionen hadde i sine velmaktsdager. Store deler av det gjenværende arsenalet er foreldet, og styrkenes treningsnivå ligger langt under det som er normalt i land det er naturlig å sammenligne med.

SAMTIDIG er det åpenbart at de senere års oljesmurte økonomiske vekst har gitt Russland en økonomisk handlefrihet landet ikke har hatt på lang tid. Den varslede moderniseringen av landets væpnede styrker må ses i denne sammenheng. Det russiske forsvarsbudsjettet er fortsatt relativt beskjedent, spesielt sett i lys av Russlands størrelse og folketall, men det vokser med mer enn 20 prosent per år. Utviklings- og investeringsdelen av budsjettet har også begynt å øke, noe landets militærindustrielle kompleks ser ut til å nyte godt av. Men det er også andre drivkrefter som gjøre seg gjeldende, ikke minst USAs stadig sterkere overlegenhet på det kjernefysiske området. I en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Foreign Affairs antydes det at USA innen få år vil være i stand til å slå ut hele Russlands atomarsenal i ett eneste angrep. Hvis så er tilfelle, innebærer det en betydelig devaluering av verdien til Russlands kjernefysiske styrker. Det sier seg selv at dette er en situasjon Russland ikke ønsker å havne i. En naturlig konsekvens av USAs tiltakende kjernefysiske overlegenhet kan være at Russland forsøker å redusere sin sårbarhet gjennom å bygge nye kjernevåpen, sette flere stridshoder på hvert missil og høyne styrkenes operative beredskap. Dette vil kunne innebære en gradvis økning i trenings-, øvings- og testvirksomheten i Russlands nordvestlige hjørne og de tilliggende havområder - ikke nødvendigvis til det nivå virksomheten hadde under den kalde krigen, men like fullt en økning. I perioden 1965-1993 gjennomførte Sovjetunionen/Russlands ubåter, ifølge russiske kilder, mer enn 4600 tokt. Hvis man antar at toktene gjennomsnittlig varte i 75 døgn, vil det si landets ubåter i den aktuelle perioden tilbrakte 945 år til sjøs - i en tjeneste som ble vurdert å være av uvurderlig betydning for landets sikkerhet. Nordflåtens atomubåter og overflatefartøyer gjennomførte midt på 1980-tallet henholdsvis 80 og 125 tokt per år. Ti år senere hadde tallet falt til 18 for ubåtene og 45 for overflatefartøyene. I dag er tokthyppigheten enda lavere, men mye tyder på at den kan være på vei oppover.

SATSINGEN på Barentshavet som transittområde og utvinningssted for olje og gass vil, slik russiske forsvarsanalytikere ser det, skape et økt behov for militær tilstedeværelse i regionen. Oljerigger, rørledninger, terminaler, raffinerier og annen infrastruktur vil være utsatte terrormål. Ivaretakelsen av deres sikkerhet, og forsvaret av russiske petroleums- og fiskeriinteresser i sin alminnelighet, blir stadig oftere trukket frem som et argument for en styrking av Nordflåten og russisk kyst-/sjøgrensevakt. Det synes å være en utbredt oppfatning på russisk side at Russlands militære evne i nord må styrkes i årene fremover - ikke bare for at landet skal kunne opprettholde en troverdig kjernefysisk avskrekkingskapasitet, men også for at landet skal kunne forsvare sine økonomiske interesser i de nordlige havområder. Dette vil kreve både nye strategiske ubåter og fartøyer som kan ivareta nærforsvarsoppgaver i de kystnære områdene.

UNDER ET MØTE i Russlands maritime kollegium i november 2005 tok Russlands statsminister, Mikhail Fradkov, til orde for en bred gjennomgang av hvordan Russland i tiden fremover skal kunne bruke ikke bare diplomatiske, men også militære virkemidler til å forsvare og fremme sine økonomiske interesser. Dette ble gjort med klar referanse til Kystvaktens oppbringelse av den russiske tråleren «Elektron» i oktober. Man kan ikke ta det for gitt at den tilbakeholdenhet som ble utvist fra Nordflåtens side ved denne anledning nødvendigvis vil være den samme ved neste korsvei. Dette tilsier at tillitskapende tiltak fortsatt er både relevante og nødvendige. Heller enn å fortape seg i frykten for en russisk gjenopprustning, bør man på norsk side søke å unytte de muligheter som finnes for et tettere samarbeid med Russland på områder som havovervåkning, krisehåndtering og terrorismebekjempelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling