Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sigrid Undset - fascist?

«Den som leitar etter fascistoide tendensar hos Sigrid Undset, treng ikkje leita lenge.» Slik skrev Solveig Aareskjold om Sigrid Undset her i Dagbladet sist søndag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aareskjold pleier å uttrykke seg med kraft og fylde. Jeg husker hun en gang skrev om en moderne teknifisert fødsel, da framholdt hun at hun heller ville føde remjende i skogbrynet og ete opp morkaka etterpå - slik at ikkje rovdyra fikk teften av blod.

  • Undset var tema for hennes hovedoppgave på universitetet. Når hun nå tar opp Nobelprisvinnerens forhold til fascistiske anskuelser, provoserer hun mange. Ulf Andenæs i Aftenposten mener dette topper klassen for meningsløse kulturdebatter. Han hevder at påstandene om «fascisme» blir særlig urettferdige fordi Sigrid Undset kjempet mot nazismen og fascismen under hele den tyske okkupasjonen. Han mener det hele koker ned til at Undset var erkekonservativ, til dels reaksjonær og at hun hatet tyskere.
  • Selvsagt var ikke Sigrid Undset noen fascist. Hun var et dypt humanistisk menneske som ville bekjempe fascisme og nazisme. Hennes sønn falt for en tysk kule i krigens første dager, og hun var selv en aktiv antinazist. Nettopp derfor er det interessant å se at hun brukte tanker og forestillinger vi finner igjen i fascistisk tankegods. Hennes heltedyrkelse, hyllest av tradisjoner og tro på autoritet er åpenbar. Mye av dette kan trolig tilskrives det åndelige klima på 20-tallet. Det var fylt av tankestrømmer som knapt er stuereine i dag.
  • Likevel; det er tankevekkende at en forfatter av hennes dimensjon, en intellektuell kapasitet, kunne hate nazismens syn på jøder og samtidig mene at tyskere var et mindreverdig folkeslag. Det må være lov til å påpeke dette uten at man dermed putter Sigrid Undset i noen ideologisk gryte.
  • Nobelprisvinneren var et motsetningsfylt menneske. Hun var sterkt for familien og imot normoppløsningen i sin tid, men brøt selv inn i et ekteskap med tre barn. Hun skilte seg seinere fra ektemannen og levde nesten som en moderne yrkeskvinne.
  • Motsetningene i hennes eget liv, i forfatterskapet og i hennes verdensanskuelse er spennende. Man fristes til tanken om at nettopp en slik sjel er det som gjør en stor forfatter. Dette er Solveig Aareskjolds ærend. Hun er ikke ute etter å klistre noen fascist-merkelapp på Sigrid Undset. Poenget er å påpeke det samspill av drivkrefter som gjør Undsets forfatterskap så spennende og enestående.