Sigrid Undset trenger all den støtten hun kan få

Fire kunstnere kommer Lillehammers dronning til unnsetning.

Kommentar

LILLEHAMMER (Dagbladet) I bokfestivalbyen får Sigrid Undset stor oppmerksomhet. Ikke bare bokhandlene reklamerer med den litterære dronningen. Også andre butikker, fra Fretex til fornemme gullsmedforretninger pynter opp med hennes bøker, i skinn og gullskrift. Men blir hun lest? Dette er hennes tilhengere usikre på. Noen føler at hun er på vikende front.

For å undersøke saken samlet ildsjel i Sigrid Undset-selskapet, Kristin Brandtsegg Johansen, i går fire norske kunstnere. De har på oppdrag lest hver sin Undset-bok. Med en parafrase over Vigdis Hjorths romantittel, «Hva er det med mor?», ble disse samlet til en debatt om «Hva er det med Undset?»

Fotografen Hedevig Anker hadde lest «Elleve år» (1934), forfatterens oppvekstskildring fra Kristiania i åra 1882-1893. Anker fant i denne boka en rik skildring av grunnlegende følelser; død, kjærlighet, redsel, skam. Som fotograf kjente hun igjen sansen for det visuelle. Enda mer entusiastisk snakket hun seinere om Olav Audunssøn, som hun mente er «et middel mot den egosentriske tiden vi lever i». Til klappsalver fra den fullsatte salen.

Eline Lund Fjæren hadde lest «Ida Elisabeth» (1932), som til hennes overraskelse var på 350 sider. «Jeg pleier ikke å lese bøker som er mer enn 120 sider. Jeg pleier ikke å skrive bøker som er mer enn 120 sider heller,» sa hun og fortalte at hun lo ganske mye da hun leste boka, noe hun ikke pleide å gjøre. Hun fant Undset overraskende aktuell og ble nesten litt brydd av hvor mange ganger ordet «kåt» ble nevnt i teksten.

Vigdis Hjorth hadde (naturligvis) lest «Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis» (1909), en voldsom historie fra 900-tallet om voldtekt, drap og hevn - og med en kvinneskikkelse av det råeste og mest handlekraftige slaget. Hjorth mente likevel ikke at hun var noe eksempel for dagens feminister. Snarere er det kvinnebevegelsens fortjeneste at den har vunnet store seire ved å frigjøre seg fra den voldsspiralen Vigdis, altså romanfiguren, er fanget i.

Thorvald Steen hadde forsynt seg med selveste bløtkaka, trilogien om Kristin Lavransdatter. Tre bind, 1400 sider, som ifølge Steen har fått for lite respekt av historikere. Men hun fikk en stor leserkrets. Problemet ifølge Steen er at hun ikke ble tatt imot som den store forfatteren som hadde kjempet mot tyskerne da hun kom tilbake fra USA etter krigen. Og da modernismen brøt igjennom på 1960-tallet ble hun glemt. Så det haster med å snakke henne tilbake i folks hjerter før hun forsvinner helt. Ikke minst er hun viktig fordi hun gjorde kvinner til hovdpersoner.

Under gårsdagens møte var 148 mennesker til stede. Av disse var 17 menn og 131 kvinner. Bare så det er nevnt.