Sigvart Dagsland

Solid, men vel forutsigbart fra Dagsland.

CD: Sigvart Dagsland har kalt albumet «Hjemmefra», men musikalsk er han på trygg hjemmebane. Plata har en overvekt av ballader, og han utfordrer ikke. Tvert imot blir det forutsigbart og ganske kjedelig. Dagsland gir riktignok av seg selv i noen personlige tekster, mens andre blir høyst ordinære. Den fengende tittellåten, med en synth som spiss på et spennende arrangement, har alle muligheter til å bli en hit. Også «Stillheten ittepå» har mye ved seg. Men Dagsland og produsent Gulleiv Wee følger ikke opp den gode starten. Den minimalistiske produksjonen, med piano/keyboard og Dagslands stemme som dominerende elementer, krever gode sanger - noe «Hjemmefra» ikke har nok av. Dessuten bruker Dagsland sjelden sin flotte stemme for hva den er verdt. Unntakene er den fine kjærlighetsballaden «Den ensomme veien» og avslutningen «Fallet» .