SIKKERHET I EUROPA: Thorbjørn Jagland, generalsekretær Europarådet, om korrupsjon og kriser.  Foto: Ilja Hendel / NTB Scanpix
SIKKERHET I EUROPA: Thorbjørn Jagland, generalsekretær Europarådet, om korrupsjon og kriser. Foto: Ilja Hendel / NTB ScanpixVis mer

Sikkerhet er mer enn penger til forsvar

Jagland: Stort potensial for nye katastrofer.

Meninger

Diskusjonen om sikkerhet dreier seg oftest om penger og forsvar. Dette er det lettest å diskutere og lettest for pressen å løpe etter. Hvor stor prosentandel til forsvaret, nye «sexy» konsepter, faren fra Russland - alt er lett å rapportere om og diskutere.

Det er klart; å hindre at det oppstår militære tomrom som kan skape misforståelser eller utnyttes til eventyrpolitikk er viktig. Men det er andre faktorer som skaper ustabilitet og grunnlag for kriser og kriger som må tas mye mer alvorlig.

Dette er det lettest å se når vi studerer bakgrunnen for den såkalte flyktningkrisen. Kong Harald sa noe forleden som ikke burde være kontroversielt, nemlig at Europa ikke kan ta imot hele Afrika. Hans åpenbare poeng belyser hva som kan komme til å skje hvis vi ikke er i stand til å hjelpe deler av dette kontinentet ut av fattigdom og nød.

Hvis vi ikke kommer til dem, kommer de til oss. Vel, vi har kommet til dem, men for ofte med våpen - som har bidratt sterkt til det kaoset vi nå ser. Invasjonen i Irak er skoleeksempelet. USA trodde at hvis man fikk avsatt Saddam Hussein med våpen, ville det bli mulig å bygge et demokrati. Bombeangrepene mot Libya førte til Gadhafis død, men ble ikke etterfulgt av demokrati, bare mer kaos.

Som følge av det kaoset som ble skapt, fikk vi krigen i Syria og flyktningstrømmen mot Europa. Det er fem år siden dette begynte. Mens vi visste at det kom millioner av flyktninger til leirene i Libanon, Jordan og Tyrkia, måtte Verdens matvareprogram under FN skjære ned på matrasjonene til leirene fordi de ikke hadde nok bevilgninger.

FNs høykommissær for flyktninger fikk under halvparten av hans appell om penger. Så folk begynte å forlate leirene, i båter og til fots mot Europa. Folk gjør det når de ikke har mat nok og trygghet der de er.

Det er et stort potensial for nye katastrofer som kan føre til at store deler av Afrika vil banke på vår dør. Problemet heter korrupsjon, undertrykkelse og vanstyre. Det var dette som førte til opprøret i Libya og Syria. Vi vet fra verdenshistorien at denne tilstanden alltid fører til opprør, noen ganger revolusjon - og ofte med krig om følge.

Kina er et godt eksempel. Har vi glemt hvorfor kommunistpartiet kom til makten i sin tid? De som mener at Kina er et så lysende eksempel på å løfte folk ut av fattigdom, makter ikke å se at dette eksperimentet allerede er i ferd med å kveles av kommunistledernes korrupsjon. Les Panamapapirene. I åpne demokratiske samfunn fører slike avsløringer til forandringer enten ved at de som sitter ved makten må handle, eller at folket avsetter dem. Men i Kina: For å hindre at folk får innsyn, strammes det ytterligere inn overfor mediene og frie ytringer. Dermed blir det mer tilstivning. Var det ikke slik Sovjetkommunismen falt?

De globale idrettsorganisasjonene er også i ferd med å kveles i korrupsjon. Korrupsjon alle steder - i stater, internasjonale institusjoner og frivillige organisasjoner - kommer hvis det ikke finnes institusjoner som kan skape innsyn og balansere makt.

Det var dette som utløste krisen i Europa, som straks ble en farlig europeisk sikkerhetspolitisk krise. Krisen i Ukraina startet med korrupsjonen der. Landet ble så utarmet av korrupsjonen og politikken så preget av oligarkenes behov i stedet for at den skulle samle nasjonen, at Russland kunne gjøre det man ville.

Vi så det samme problemet der som i Afrika, mangel på uavhengige institusjoner. For hva fikk vi høre fra ungdommen som gjorde opprøret på Maidanplassen? De ville ha avsatt statsanklageren, og de ville avsette dommerne. De stolte ikke på justisvesenet. Fordi det var korrupt.

Vi har en liknende situasjon i Moldova. Statsministeren er fengslet og under mistanke for å ha bidratt til at åtte milliarder kroner er forsvunnet fra landets banker. Moldova er Europas fattigste land.

Potensialet for ustabilitet er stort også i andre land. Det er her vi har den største sikkerhetspolitiske utfordringen i Europa.

Det var jo derfor Winston Churchill sa etter krigen at freden måtte bygges på menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper. Derfor fikk vi Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, med domstolen på toppen.

I den årlige rapporten som jeg lager om tilstanden når det gjelder menneskerettigheter, demokrati og rettsstat, som nylig ble offentliggjort, roper jeg et kraftig varsku. Jeg minner om at det systemet vi har i Europa, som vi kaller Rule of Law, betyr at man skal styre etter loven. Ikke bare det, lovene skal være i samsvar med de standardene de har forpliktet seg på i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Dette er altså noe annet enn Rule of My Law - som betyr at de som styrer lager de lover som er hensiktsmessig for dem uten hensyn til internasjonale forpliktelser.

Til tross for at man har sett hvilke kriser og kriger som kan bli utløst fordi stater ikke anvender prinsippet of Rule of Law, ser vi en farlig trend mange steder at man vender tilbake til Rule of My Law. Det går en bølge av juridisk og politisk nasjonalisme over Europa, altså at man skaper sine egne lover for å tilfredsstille egne behov som så tvinger andre stater til å gjøre det samme.

Vi har for eksempel fått en konkurranse om å ha den strengeste flyktning- og integreringspolitikken. Når ett land lager nye lover uten hensyn til standarder som er satt opp i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og den rettspraksisen som domstolen har skapt, tvinger dette andre land til å følge etter.

Det vi nå ser av juridisk og politisk nasjonalisme på dette feltet kan fort bli til det samme på andre felt. Så har vi det i gang igjen. Dette er trolig den største sikkerhetspolitiske utfordringen vi nå har.

For all del: Hold forsvaret i orden, men det vil aldri være nok for å skape sikkerhet.

Som resultat: Økende spenninger mellom stater i Europa. Intet militært forsvar kan hindre dette, like lite som mer våpen og flere bomber kan redde landene på den andre siden av Middelhavet.

Det vi kan gjøre er å forsterke arbeidet med reformer i rettssystemene i Europa og sikre de frie mediene. I den årlige rapporten jeg gir ut om tilstanden når det gjelder menneskerettigheter og demokrati i Europa, slår jeg fast at en tredjedel av medlemsstatene har grove problemer her. Justisvesenet er mange steder ineffektivt, ikke helt uavhengig, i noen tilfeller også korrupt. Mediene er i mange land utsatt for et enormt press både fra myndigheter og ikke minst fra kommersialisering og nedskjæringer fra private eiere som bare har ett formål, økt profitt.