Diskusjonen om sikkerhet dreier seg oftest om penger og forsvar. Dette er det lettest å diskutere og lettest for pressen å løpe etter. Hvor stor prosentandel til forsvaret, nye «sexy» konsepter, faren fra Russland - alt er lett å rapportere om og diskutere.

Det er klart; å hindre at det oppstår militære tomrom som kan skape misforståelser eller utnyttes til eventyrpolitikk er viktig. Men det er andre faktorer som skaper ustabilitet og grunnlag for kriser og kriger som må tas mye mer alvorlig.

Dette er det lettest å se når vi studerer bakgrunnen for den såkalte flyktningkrisen. Kong Harald sa noe forleden som ikke burde være kontroversielt, nemlig at Europa ikke kan ta imot hele Afrika. Hans åpenbare poeng belyser hva som kan komme til å skje hvis vi ikke er i stand til å hjelpe deler av dette kontinentet ut av fattigdom og nød.

Hvis vi ikke kommer til dem, kommer de til oss. Vel, vi har kommet til dem, men for ofte med våpen - som har bidratt sterkt til det kaoset vi nå ser. Invasjonen i Irak er skoleeksempelet. USA trodde at hvis man fikk avsatt Saddam Hussein med våpen, ville det bli mulig å bygge et demokrati. Bombeangrepene mot Libya førte til Gadhafis død, men ble ikke etterfulgt av demokrati, bare mer kaos.