KRIGSTIDSBESTEMMELSER: Vi er enige med generaladvokaten i at soldatene fortjener en garanti for at Norge internrettslig annerkjenner at det er krig de deltar i, skriver folkerettsjuristene Hellestveit og Nystuen.Foto: Heiko Junge/Scanpix
KRIGSTIDSBESTEMMELSER: Vi er enige med generaladvokaten i at soldatene fortjener en garanti for at Norge internrettslig annerkjenner at det er krig de deltar i, skriver folkerettsjuristene Hellestveit og Nystuen.Foto: Heiko Junge/ScanpixVis mer

Sikkerhet for soldatene

AFGHANISTAN: Det ikke opp til norske myndigheter å avgjøre om vårt engasjement styres av krigens regler.

||| DET HERSKER en viss forvirring om Norge «er i krig» i Afghanistan i folkerettslig forstand. Etter folkeretten finnes ikke begrepet «å være i krig». Man kan erklære krig mot en annen stat eller kjempe en væpnet konflikt mot en fiende; oftest en stat eller væpnede opprørsgrupper. Ingen av disse situasjonene heter strengt tatt «krig» etter folkeretten. Om to eller flere stater kjemper mot hverandre (som da NATO kjempet mot Serbia i 1999) kalles det en «internasjonal væpnet konflikt». Om en stat kjemper mot opprørsgrupper kalles det en «ikke-internasjonal væpnet konflikt», selv om andre stater deltar på statens side. Dette er situasjonen i Afghanistan.

ÅRSAKEN TIL AT folkeretten ikke lenger opererer med et eget krigsbegrep er at krigførende stater i mellomkrigstiden nektet for at det var «krig» de holdt på med. Krigsbegrepet ble derfor fjernet fra folkeretten og erstattet med to separate kategorier: forbudet mot bruk av væpnet makt (blant annet angrepsforbudet i FN-pakten) på den ene siden, og anvendelse av internasjonal humanitær rett dersom vilkårene for væpnet konflikt etter Genevekonvensjonenes fellesartikkel 2 eller 3 er oppfylt.

Internasjonal humanitær rett («krigens folkerett») gjelder dermed uavhengig av FN-pakten: den ulovlige aggresjonen og det fredsopprettende oppdraget styres begge av de samme reglene for metoder og midler for krigføringen. Det at Norge har et vanntett folkerettslig mandat for sitt engasjement i Afghanistan forhindrer altså ikke at internasjonal humanitær rett gjelder. Her er det forholdene på bakken som bestemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MAN KAN HEVDE, for så vidt med rette, at krig ikke finnes som begrep i folkeretten. At «Norge ikke er i krig i folkerettslig forstand» blir da en meningsløs påstand, ettersom verken Norge eller noen andre kan være i krig i folkerettslig forstand. Eller man kan sette likhetstegn mellom begrepet «væpnet konflikt» og krig. Da skal partene følge internasjonal humanitærrett (krigens folkerett), hvor andre relger gjelder for bruk av dødelig eller massiv makt, deltagerne har visse plikter og rettigheter, det kan legges visse begrensninger på menneskerettighetene og regler om krigsforbrytelser kommer til anvendelse.

I folkerettslig forstand er det ikke opp til norske myndigheter å avgjøre hvorvidt vårt valgte engasjement i Afghanistan styres av krigens regler — og altså er «krig» etter våre dagers folkerett. Det er en objektiv vurdering som er innfridd for Afghanistans vedkommende.
Spørsmålet blir så hvilke følger dette kan få internrettslig for Norge.

DETTE DREIER SEG OM en væpnet konflikt som ikke foregår i Norge. Det er en spesiell konstruksjon etter folkeretten, en borgerkrig utenfor Norge hvor norske soldater deltar uten at staten Norge er part i krigen. Regler om krigens folkett gjelder dermed ikke på norsk territorium eller for norske borgere (eller afghanske borgere i Norge). Folkeretten følger personnel som er tilknyttet krigsdeltagelsen i Afghanistan, og pålegger dem plikter og rettigheter etter den faktiske situasjonen de befinner seg i. Endringer av intern rett i Norge i retning av krigens rett har grunnlag i folkeretten, men kun i den utstrekning det omfatter norsk personnel som deltar i krigen i Afghanistan.

GENERALADVOKATEN har foreslått at reglene som omhandler rettsforfølgning av soldater justeres. Slik vi forstår forslaget bør rettigheter og plikter for de norske soldatene tilpasses det faktum at de deltar i en krig i folkerettslig forstand. Han har neppe ment å foreslå iverksetting av alminnelige beredskapslover om begrensninger i pressefrihet på norsk territorium og lignende.

ISAF — med Norge som viktig pådriver - har valgt en linje i Afghanistan som søker å ta større hensyn til siviles ve og vel enn det som strengt tatt følger av folkerettens regler. Det er en klok tilnærming og et valg vi berømmer. Dette er imidlertid verdivalg som våre soldater i praksis betaler prisen for — de løper i visse situasjoner en høyere risiko enn de er pålagt etter folkeretten.

VI ER ENIGE i at soldatene fortjener en garanti for at Norge internrettslig annerkjenner at det er krig de deltar i.

Å tilpasse vårt internrettslige regelverk til denne virkeligheten vil være en tilbørlig gest fra norske myndigheter. Dette vil forbedre (ikke svekke) rettsikkerheten til soldatene som — i motsetning til den norske befolkning for øvrig — deltar i en krig.