Ble skadet: Kjetil Bragstad sitter i rullestol under en medaljeutdeling i 2007 for de norske soldatene i Afghanistan. Han mistet et bein i en mineulykke i Meymaneh. «Jeg har talt for døve ører om at selv om man er krigsskadet, er man like verdifull og kan bidra like mye som alle andre i tjeneste», skriver Bragstad. Foto: Frank Karlsen
Ble skadet: Kjetil Bragstad sitter i rullestol under en medaljeutdeling i 2007 for de norske soldatene i Afghanistan. Han mistet et bein i en mineulykke i Meymaneh. «Jeg har talt for døve ører om at selv om man er krigsskadet, er man like verdifull og kan bidra like mye som alle andre i tjeneste», skriver Bragstad. Foto: Frank KarlsenVis mer

Sikrer sin egen ræv

Norske soldater i utlandet er dekket av elendige forsikringsvilkår.

Etter ambassadeangrepene i 1998, angrepet på USS Cole i 2000 og endelig terrorangrepene i USA 11. september 2001 lot Bush-administrasjonen sammen med 37 natomedlemsland seg lure til å reise ned til stormaktenes historiske hengemyr: Afghanistan.

Etter en tale fra daværende president i USA George W. Bush, som kunne minne om en tidligere diktators tale (Vladimir Lenin: «Enten er du på vår side eller på deres.» George W. Bush: «Hvis du ikke er med oss, er du med terroristene.»), dro blant annet Norge ned for å kjempe den såkalte «krigen mot terror». I årenes løp har Norge benyttet dette argumentet, i tillegg til flere andre (demokratisering av Afghanistan, hjelpe afghanerne - den hvite mann redder den svarte kvinne fra den svarte mann, fremme verdier vi tror på), for å legitimere vårt bidrag, selv om alle forhåpentligvis har forstått at vi er i Afghanistan fordi en alliert er blitt angrepet og vi har måtte være med på å hevne aksjonen.

Selv gikk jeg fem på når vår egen regjering fortalte at det er den afghanske befolkningen vi reiser ned og kjemper denne kampen for. Ironien er slående når vi nå, etter å ha tatt Osama bin Laden, har bestemt oss for å svikte denne befolkningen og vårt bidrag og alle våre falne tapre soldater ved å trekke oss ut i 2014. Like slående er ironien når Jens Stoltenberg i en tale 17. mai 2010 i Afghanistan nevnte at «Dere har valgt å reise ut for å forsvare de verdiene samfunnet der hjemme bygger på».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortell meg så kjære Stoltenberg: Er det inkluderende arbeidsliv du tenker på? Likeverd? Respekt for våre medmennesker? Eller er det noen andre verdier som forsvaret heller ikke representerer som du tenkte på?

Forgjeves prøvde jeg å få den samme anerkjennelsen og hjelpen til å komme tilbake igjen. Ikke til Norge, men i vårt lands tjeneste. Dessverre har det seg slik at all kritikk og kamp jeg til nå har kjempet, har bedret en prosess med å få skadede krigsveteraner fortest mulig ut av det systemet, livet, miljøet og livsstilen de kjenner best: Forsvaret.

Jeg har talt for døve ører om at selv om man er krigsskadet, er man like verdifull og kan bidra like mye som alle andre i tjeneste. Dessverre er både Forsvarets sanitet og forsvarsledelsen enten er for veike eller for inkompetente til å ta tak i dette, som jeg mener representerer et stort problem. Vi sender våre beste ungdommer i en krig for å representere «norske verdier» gjennom en arbeidsgiver som selv ikke representerer disse verdiene.

Som om ikke dette var nok, er våre tapre unge menn og kvinner er dekket av elendige forsikringsvilkår. En forsikring som ble «utbedret» med en særavtale som trådte i kraft 1. Januar 2010, et resultat som gjør at forsvarsledelsen får sikret sin egen ræv enda bedre, og som vår kjære forsvarsminister Grete Faremo lot seg lure av. En «god» forsikring som kan gi opptil 65G (omtrent 4,9 millioner kroner) ved 100 prosent arbeidsuførhet. Min tidligere advokat kalte avtalen en gavepakke for eldre offiserer, og med god grunn. Er man 20 år og blir 50 prosent arbeidsufør vil avtalen gi 2,4 millioner kroner - er man 55 år (sannsynligvis med ferdig betalt lån på hus, bil osv.) vil man få samme utbetaling ved like høy arbeidsuførhet. Med andre ord, er man ett år unna pensjonsalderen og ikke rekker å rehabiliteres til å komme tilbake i jobb igjen, får man 4,9 millioner kroner.

Penger kan aldri gi en person tilbake det livet eller det funksjonsnivået man nå kanskje har tapt, men forsikringen bør i et minste dekke utgiftene når en forsikringssak oppstår. Man kommer i dag ikke langt med 4,9 millioner kroner når dette skal dekke tapt arbeidsinntekt, menerstatning, medisiner, ekstrakostnader for jobb og pleie i hjemmet, ombygging av hus/hytte osv.

Her mener jeg det er en grunnleggende og vesentlig faktor at forsikringen bør ta høyde for alle ekstrakostnader en skade kan og sannsynligvis vil innebære, noe den per dags dato ikke gjør (se for deg at du ender med en høy ryggmargsskade i en elektrisk rullestol). Man er bedre dekket av en bilforsikring i Norge enn hva våre soldater er i internasjonal tjeneste. For min del håper jeg flere av Norges befolkning og våre tapre soldater får øynene opp og ser denne urettferdigheten og gjør noe med den.

Elendige forsikringsvilkår: «Man er bedre dekket av en bilforsikring i Norge enn hva våre soldater er i internasjonal tjeneste», skriver Kjetil Bragstad. Foto: Nina Hansen
Elendige forsikringsvilkår: «Man er bedre dekket av en bilforsikring i Norge enn hva våre soldater er i internasjonal tjeneste», skriver Kjetil Bragstad. Foto: Nina Hansen Vis mer

Det ser dessverre ut til at verken våre politikere eller vår forsvarsledelse har mot nok til å ta tak i dette. Det er fremdeles de tapre få som til nå forgjeves fortsetter å kjempe denne kampen.

Til dere der ute som har hjulpet meg på veien og fortsatt kjemper gir jeg stående honnør og en stor takk. Dere vet alle hvem jeg sikter til. Jeg kriger videre.

Lot seg lure: Daværende president George W. Bush og kona Laura Bush under et besøk på Bagram-basen i Afghanistan i 2006. «Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 lot Bush-administrasjonen sammen med 37 natomedlemsland seg lure til å reise ned til stormaktenes historiske hengemyr: Afghanistan», skriver kronikkforfatteren. Foto: Jim Young/Reuters/Scanpix
Lot seg lure: Daværende president George W. Bush og kona Laura Bush under et besøk på Bagram-basen i Afghanistan i 2006. «Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 lot Bush-administrasjonen sammen med 37 natomedlemsland seg lure til å reise ned til stormaktenes historiske hengemyr: Afghanistan», skriver kronikkforfatteren. Foto: Jim Young/Reuters/Scanpix Vis mer