Sikrere Nesbø

Jo Nesbø har tatt med seg Harry Hole til nærmiljøet sitt på Majorstua i Oslo i sin fjerde krimroman.

Les anmeldelsen her!

- For en bra start på lørdagen! sier Nesbø, og gjør ferdig frokostrutinene. Vi sitter på kaffebaren der han, og Harry Hole, har lært barristakunsten. Trendy måter å lage kaffe på. Anmeldelsene er entusiastiske, og Nesbø ydmykt takknemlig.

Det har skjedd store ting i Harrys liv. En samboer, et lite barn og et endelig farvel med det Nesbø kaller «fergekaffen».

- Trendmessig tilhører Harry det markedsførerne kaller «late majority», etterdilterne. Så nå lager han skikkelig espresso på kontoret. Den sure traktekaffen er borte. Men han er blitt enda mer sårbar. Han var sårbar før også, som alkoholiker, men nå har han fått noe, noen å miste. Samboeren og barnet hennes, som han er blitt knyttet til følelsesmessig.

Jeg har lagt mye mer vekt på Harrys liv i denne boka og bruker ham i plottet. Nå blir hans fortid dratt rett inn i handlingen. Hele hans trøbbel i boka starter med en veldig liten løgn... og så eskalerer det.

Anmeldelsene hinter om at den fjerde krimromanen hans er den beste, så langt.

- Hvordan har det vært å skrive firer'n i forhold til de foregående?

- Jeg var litt redd for at jeg skulle føle et sterkt press, etter at «Rødstrupe» gikk så bra. Så jeg satte meg ned, og med samme følelse som når du veit du må sove . Jo hardere du prøver, jo verre. Jeg var redd det kunne bli en slik opplevelse, men når du sitter og skriver, innser du at det er en velsignet ting. Plutselig er du bare inni et univers. Da er du ikke forfatter, og du har ikke skrevet noen bok før. Du går inn i historien. Drømmer deg bort, og er der bare.

- Sikrere

- Blir det ikke vanskeligere for hver gang?

- Jeg kjenner meg ikke igjen i det forfatterkolleger forteller om skrivesperre. Det er med skriving som de fleste andre ting. Du blir bedre jo mer du gjør det. Jeg har fått flere redskaper i verktøykassa mi og er blitt sikrere på min egen kritiske sans. Før skrev jeg mye , og kastet mye. Jeg er blitt sikrere på at det holder, vedgår Nesbø.

Salgstall, priser og utmerkelser og erfaring munner ut i mer selvsikkerhet.

- Sånn sett er det lettere å skrive nå enn før.

I 11 år har han presentert ting for publikum, først med Di derre, og fra 1997 også som forfatter.

- Det jeg har lært av det, er at man aldri kan sikte seg inn på et publikum. Det er ingen vits i å forsøke engang. Det er ensomt, på den måten at det er du sjøl som er den en endelige dommeren. Den første plata vår, en god plate, traff ikke publikum. De var ikke der da den kom. To år seinere, ved plate nummer to, som var OK, var publikum der. Ting styres av tilfeldigheter og timing. Det kan gjøre deg frustrert, men også helt avslappet. Du må bare gjøre greia di, fortelle historiene du har, så godt du kan. For meg føles presset mindre og mindre.

- Tilfeldigheter

- Du har jo allerede bevist og levert varer...

- Jo, men det er ikke det det går på. I starten er man kontrollfrik og tror man kan gjøre noe med alle variablene, få alle ting til å stemme. Så innser du at som forfatter er du bare en liten brikke. Det eneste du kan gjøre er å levere greiene dine. Resten er overlatt til publikum og anmelderne. Du kan ikke regissere en mottakelse... Når boka kommer, er du i tilfeldighetenes vold og helt maktesløs.

SORGENFRI: I Jo Nesbøs lokale gatestubb utspiller en del av handlingen seg. Bokas underliggende tema er hevn. Hevnens fire s-er: skadefryd, smålighet, selvrettferdighet og sadisme. - Harry Hole er blitt mer sårbar, for nå har han fått noe å miste, sier Nesbø.