Silje i alle kanaler

Vår første t-banepoet har gjort det igjen.

(Dagbladet.no): Silje Nørsett (17) begynner å bli en gjenganger på Dagbladet.nos diktsider.

Nå er hun kåret til februarpoeten i Skolekammeret med diktet «Skikkelig tragisk», samtidig som teksten hennes «5» henger på t-banen og bussene i Oslo.

Der havnet hun som første poet ut i t-banetekst-prosjektet til Oslo Sporveier, Foreningen Les og Dagbladet.no. Hva synes hun om det selv?

- Det er jo gøy å få egen tekst og navn rundt om på kollektivtrafikken i Oslo, men det er litt synd at jeg ikke får sett det selv, sier Silje, som bor i Trondheim.

- For alt jeg vet blir plakatene dynket i sprittusj og stygge bemerkninger, men håper da ikke det.

- Ikke på kommando

Som plaster på såret, sender vi henne et mobilbilde tatt søndag kveld. Plakaten er ikke nedtusjet, men henger derimot hvit og lys og til inspirasjon for de mange reisende. Morgentrøtte eller feststemte kan de lese at «hun tar den nedtygde blyantstumpen og gnir HB-blyet mot leppene i håp om å få en metallisk tiltrekningskraft til det intellektuelle og bli supersmart spesielt i matematikk.»

- Hva tenker du om all oppmerksomheten? Gjør det deg ivrigere etter å skrive mer?

- Selvfølgelig får jeg lyst til å skrive masse, masse mer når jeg får alle disse positive bemerkningene på det jeg produserer, men jeg klarer ikke å skrive på kommando. Det må bare komme av seg selv. Derimot får jeg lyst til å lese mer, lære mer om skriving. Har nettopp lånt meg «Historien om øyet» av Georges Bataille, som jeg gleder meg til å begynne på.

- Tilbake til månedens dikt, hvorfor skrev du det?

- «Skikkelig tragisk» er et av de mange diktene som ble skrevet på natta. Tror jeg satt og hørte på Radiohead og følte meg litt nedfor. Problemet er at det er så og si umulig å skrive om triste ting uten at det blir klisjeer ut av det. Dermed endte jeg opp med noe som var det stikk motsatte, nemlig ved å tilsette litt humor, eller hva man nå kan kalle det. På en annen side handler det om flukt.

Det er ikke første gang Silje har kombinert alvor med humor.

- Har du et eget mennesker-i-humoristisk-tragedie-prosjekt på gang, kanskje?

- Humor er bra. Det er ofte lett å formidle vanskelige tema gjennom humor. Og dessuten er jeg ikke særlig politisk anlagt og må finne andre måter å redde verden på.

Les diktet:

«skikkelig tragisk»

Hvorfor?!

Hvorfor?!

skrek hun ut i et

ingenting

man kaller en klisjé

Hun reiste armene opp,

løftet blikket mot

skyene

og vips!

der ble hun forvandlet til

stein

Og steina det var hun,

høyt over pupillene

Juryen: - Lettbeint og hensynsløs

Starten er rolig, men desperat og selvbetraktende. Ironien er på scenen. Tomheten i kulissene. Utover i løpet skjer det noe. Allerede i strofe to kommer et aldri så lite taktskifte. Uten å forklare, men ved å vise til et rituelt kroppsspråk - de løftede armene og blikket som ser opp - løfter også selve diktet seg: Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? (Salme 121).

Nytt taktomslag: Ordet «vips» som avslutter andre strofe senker diktet ned på et annet stilistisk nivå. En forvandling i retning av Lots hustru følger: Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte (1.Mos.19.26). Siste strofe er en utlegning. Og et hensynsløst taktomslag. Myrull har kraft, utholdenhet og hurtighet som en marokkansk 1500-meterløper. Og trekker leserne med seg!

Løftet hilsen fra juryen!

For juryen,

Kristian Rishøi

Abonnér på litteraturavisa! Gratis hver uke:

Navn: E-post:

PRODUKTIV: Silje Nørsett har skrevet mange bra tekster den siste tida. Det har ført til resultater.
SPRITER OPP T-BANEN: Du kan gni øynene dine mot Siljes tekst «5» for tida.