Silje i forbifarten

VOSS (Dagbladet): - Haugesund i går, Voss i kveld og Stavanger i morgen, deretter til London for å gjøre promo. Det er sånn det er, sier Silje Nergaard og ser uforskammet lite herjet ut etter tre sammenhengende uker på norgesturné, med en avstikker til Portugal underveis til Alta.

Stedet er en tom spisesal på Fleischer's Hotel på Voss, noen timer før Silje og trioen hennes - pianist Tord Gustavsen, bassist Harald Johnsen, trommeslager Jarle Vespestad - skal i aksjon på Vossa Jazz. Innledningsvis handler det om turnélivets strabaser.

- Jeg er flink til å ta vare på meg sjøl, forklarer Silje. - Alle har sin måte å takle turnélivet på, min er å spise vitaminrik mat, sove nok, leve sunt. Den største utfordringen er å være så mye borte fra datteren min. Men hun har vokst opp med dette og er vant til det, så til nå har det vært en usentimental opplevelse for henne.

- Suksessene med «Port Of Call» og nå sist «At First Light» har gjort deg etterspurt i utlandet?

- Jeg merker at «Port Of Call» la et godt grunnlag der den ble utgitt. Selv om det ikke først og fremst var mine egne låter, ble den en fin brubygger til det jeg helst vil gjøre, skape mitt eget lille univers.

Turné i Østen

- Og nå vet de hvem du er?

- I noen land, ja. I Tyskland har «At First Light» solgt 10000 på under en måned. Jeg synes det er godt å komme ut, har alltid ønsket meg sørover til Europa. Jeg opplever publikum der som fordomsfrie, åpne, nysgjerrige og veldig lyttende. Nå skal jeg ut på en ti dagers turné i Europa i begynnelsen av april, så blir det en liten pause før nye jobber og festivaler. I juni skal jeg synge ei uke på Ronnie Scott's i London, og utpå høsten ligger det an til en Østen-turné. Dét synes jeg er spennende, jeg har vært i Japan fem ganger og reist mye rundt omkring i Østen, føler en sterk dragning mot de landene.

- Apropos fordomsfrie: Føler du at janteloven er i ferd med å innhente deg her hjemme etter de to CD-suksessene? At nå har Silje Nergaard hatt nok medgang, nå er det på tide å få tatt henne ned?

- Jeg vet at pressen kan fungere sånn, men har ikke merket den reaksjonen. Uansett føler jeg meg ikke som en sånn artist som er blitt hausset opp i pressen. Suksessen min bygger på en lang, lang vei som jeg har gått i 20 år.

- Ikke mitt problem

- Da du ble nominert til Spellemannpris i jazzkategorien, dukket det opp ryktebaserte skriverier om at du var tilleggsnominert utenom fagjuryens vurdering. Var det vondt?

- Nei, ikke vondt. Jeg vet fortsatt ikke hva som skjedde, men jeg noterte meg diskusjonen. Det var litt rart å bli offer for en sånn diskusjon om hvor jeg hørte hjemme. Jeg har alltid hatt problemer med å kalle musikken min noe som helst, og har heller ikke vært særlig opptatt av det. Jeg skjønner at det kan skape litt kluss når den skal plasseres i en eller annen kategori, men det er egentlig ikke mitt problem.

- Hva tenker du når folk sier: «Silje synger jo ikke jazz»?

- At jeg ikke kan styre hva folk skal mene og si. Jeg er bare stolt av musikken min, og den fungerer iallfall for meg. Kategoriprat opptar meg lite, selv om jeg er nødt til å sitte og snakke om det. Når jeg synger er jeg veldig lite analytisk, jeg er en intuitiv person som skaper ut fra følelser, det har jeg alltid gjort.

To timer gull verdt

- Er du i gang med å skrive nye låter igjen?

- Ja da, jeg starter med en gang når jeg har gitt ut en plate. Da har jeg liksom gitt fra meg noe, og må komme videre.

- Skriver du stadig ut fra lyst, eller blir det mer og mer plikt, ut fra de kravene som suksessen stiller til oppfølging?

- Lyst. Men med barn og så mye reising får ikke den lysten utfolde seg så ofte som den vil. Derfor er de to timene innimellom gull verdt når jeg først får dem. Mye kan skje på to timer, man må ikke alltid sitte og klø seg i hodet en hel dag for å få gjort noe.

Silje Nergaard

LEVER SUNT: - Alle har sin måte å takle turnélivet på, min er å spise vitaminrik mat, sove nok, leve sunt, sier Silje Nergaard. Hun synes den største utfordringen er å være så mye borte fra datteren.