Silje Stang

Silje Stang er en rastløs sjel. Sjefen i «Mandagsklubben» bodde åtte år i utlandet før hun var 12, og har flyttet fem ganger de siste fem åra. Nå vil hun tilbake til Oslo, men helst hadde hun blitt på Trinidad.

Med en far som jobbet i norske selskaper i utlandet, har Norges nye tv-stjerne flyttet mer en de fleste. Åtte av sine 27 år har hun tilbrakt i utlendighet.

- Trinidad kan anbefales, sier Silje. Hun bodde i Karibia fra hun var ti til hun var tolv, mens de seks første åra ble tilbrakt i Bilbao i Spania.

- Jeg kunne spansk flytende, men dessverre klarte jeg ikke å vedlikeholde språket.

Hun må nok lære seg det igjen, for Silje har bestemt seg for at hun ikke vil bli gammel i Norge. Hun hater vinter.

- Det er ikke særlig sjarmerende med snø og kulde. Jeg vil til varmere strøk når jeg blir gammel, ja, gjerne før den tid også.

Rastløsheten ga seg også andre utslag. Som barn prøvde hun de aller fleste sportsgrener som kunne oppdrives: svømming, fotball, aerobic, volleyball og squash - før hun fant ut at det gikk greit å slappe av også.

- Jeg er ganske bedagelig av meg, innrømmer Silje.

HUN ER IKKE GLAD I

å planlegge, heller. - Hver gang jeg gjør det skjer det noe annet, sukker Silje. Da hun skulle begynne å studere, fikk hun jobb i P4. Etter to uker i ny leilighet i Oslo flyttet hun til Lillehammer, og nå pendler hun til Oslo hver uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Over nyttår skulle hun reise på loffen i Asia i to måneder, men nå blir det trolig flere klubbmøter isteden. For «Mandagsklubben» er blitt høstens ener både på TVNorge og i hovedstadens uteliv, og billettene på Scene West Victoria omsettes til svartebørspriser. Programmet har vokst fra en smal og rølpete versting til en bred publikumssuksess, og fanskaren vokser fra uke til uke. Men Silje hadde helst sett at det forble lite og utskjelt.

- Jeg liker ikke å tenke på at det sitter 300000 mennesker og ser på. Nei, uff, jeg ønsker ikke å forholde meg til sånt. Det gir meg prestasjonsangst. Jeg var stolt av det vi gjorde da vi hadde 90000 seere, sier Silje.

Dessuten har hun problemer med å venne seg til at hun ikke lenger bare er en anonym radiostemme.

- Det største minuset med å være på tv er at man nesten blir offentlig eiendom. Det er ikke så spennende å diskutere «Mandagsklubben» med fremmede mennesker når jeg er ute med gode venner for å ta en øl. Noen mangler rett og slett folkeskikk, klager Silje.

- Og nei, jeg har ikke telefonnummeret til Thomas (Giertsen).

SILJE HADDE BARE

nærradiobakgrunn da hun var med på å dra i gang P4 for fem år siden. Hun har også vært kanalens musikksjef, med lisens til å bannlyse ræpp, hardrock og tekno.

- Hva tenker du på hvis jeg sier P4-musikk?

- Takk for den! Det er musikk som treffer det brede lag, sier Silje og prøver å skjule et smil.

- Det er ikke noen hemmelighet at jeg ikke er begeistret for P4-musikk, men det hender faktisk vi spiller Rolling Stones og Doors.

- Men hva er P4-musikk?

- Mainstream pop.

- Hvorfor slutta du som musikksjef?

- Jeg hadde tre jobber, og det ble for mye. «Mandagsklubben» og «Midt i trafikken» vant.

Hun vil helst ikke snakke om mannefallet i P4 for tida, men innrømmer at det er ubehagelig når folk slutter.

«MANDAGSKLUBBEN» HADDE HUN

knapt hørt om da hun ble spurt om å lede det utskjelte programmet. Det var produsent Lasse Hallberg som ville ha henne, etter at han hadde hørt henne på P4. Hun ble koblet med Thomas Giertsen og Nils Ole Oftebro, og grunnlaget for en ny tv-suksess var lagt. Men den kom ikke over natta.

- Lettere vettskremt sa jeg ja. Men én ting er å prøve seg på tv, noe helt annet å lede et direktesendt show med full sal i tillegg. Jeg har aldri vært så nervøs som under vår første sending. Jeg husker fortsatt ingen ting av det jeg sa. Det har gått litt bedre siden, sier Silje, som har funnet sin form. Nå framstår hun som en slags sindig og strukturert tante Sofie, bare frekkere og med atskillig mer humor.

- Klubben ville ikke vært så bra uten hjernene bak. Det liker de å høre, flirer Silje.

- De andre passer på å helle i seg øl hver gang kameraet peker på dem, men du holder deg til mineralvann?

- Jeg tør ikke drikke. Det er så mye som skjer, og jeg er redd for å begynne å rote. Det er ikke fordi jeg ikke får lov, men jeg må bare være klar i hodet. Nils Ole måtte forresten gå over til lettøl. Han svettet så mye, avslører Silje. Hun er den eneste av klubbmedlemmene som røyker, men heller ikke det gjør hun på tv.

- Jeg har ikke tid, og det irriterer meg litt. For jeg er åpen røyker og forsvarer gjerne røykernes rettigheter. Jeg har til og med gått på sigarkurs, sier Silje og demonstrerer sin versjon av høy sigarføring.

SILJE SIER HUN IKKE HAR PEILING

på hvorfor «Mandagsklubben» er blitt så populær.

- Det skjedde så plutselig. Jeg har jo skjønt at programmet er blitt bedre, men jeg har vært for opptatt til å se det selv. Men seerne måtte jo bli kjent med oss.

- Er forventningene blitt høyere?

- Ja, og det prøver jeg å slutte å tenke på. Jeg må bare være meg sjøl, ei som snubler litt i ordene når jeg får kamera på meg. Jeg kunne ikke lest nyheter, mener hun.

- Mye står og faller på gjestene også?

- Vi var nok mer avhengige av dem i begynnelsen. De må ha en god porsjon selvironi. Det nytter ikke å være politisk korrekt i «Mandagsklubben».

- Dere bør kanskje skifte vignett snart?

- Tenker du på det lange håret? Jeg synes det er litt morsomt. Jeg har hatt tre forskjellige frisyrer siden starten i vinter, sier Silje og avslører:

- Jeg ble tvangsklippet da vi begynte, og var ikke veldig fornøyd. Så jeg gikk til frisøren igjen og sa: «Vær så snill, gjør noe.»

Dermed framsto hun med ny og blond, kortklippet «look». Hun ga opp, på en måte.

- Jeg har alltid hatt lyst til å være mørk og mystisk, men jeg ble bare mørk og bleik.

Men hun lærte noe, også.

- I begynnelsen lot jeg mange andre bestemme, men nå er jeg blitt litt sikrere.

- Og har økt din egen markedsverdi - slik at du kan be om lønnsøkning?

- Det har vi ikke forhandlet om. Det var kanskje dumt, det. Men jeg er blitt sjenerøst behandlet før, og regner med at de fortsetter med det etter den suksessen vi har hatt.

Hun har sagt ja til å fortsette - under forutsetning av at hele redaksjonen blir med.

- Du er 27 år. Har du rukket å tenke på å få barn?

- Jeg er livredd bare ved tanken. Samboeren min jobber med saken, men vi har bestemt oss for å vente. Jeg skal fylle 30 før jeg får barn, sier Silje. Hun regner med at det er noen klokker som ringer etter hvert, og i mellomtida kunne hun tenke seg å anskaffe hund.

- Jeg har tenkt på det i fem år, og synes det er mye ansvar...