Sim Summarum

Etter en endeløs serie av tilleggs-pakker for PC, kom de første konsollversjonene av «The Sims» i fjor. Nå er oppfølgeren til den første av disse allerede på markedet.

Har du ennå ikke fått med deg hva et av tidenes mest suksessrike spillkonsept går ut på?

Det dreier det seg kort om å holde liv i de figurene- «simmene»- man skaper, gjennom å sørge for at elementærbehov tilfredsstilles, at de trives og får muligheten til å utvikle seg. «Simmene» er med andre ord temmelig like oss mennesker.

Grafikken for PS2-versjonen er betraktelig bedre enn for PC. Det er også flyten i spillet og ikke minst muligheten til trinnløse inn og utzoominger, samt skifting av kameravinkler.

Spillbarheten har ikke utviklet seg nevneverdig i forhold til førsteutgaven, men som for den uendelige rekken av tilleggspakker for PC, ser det ut til at produsenten også her satser på mer innhold, ikke form.

Bevegelsesfriheten er større, stimuleringsmulighetene flere, utvaget av ting som kan kjøpes mer variert og det finnes nye, aparte muligheter innenfor valg av karriere.

Nytt denne gangen er at man nå også kan velge å spille på norsk, og i tillegg til modusene «Fritt spill» og «Bryt ut» åpner den nye versjonen for å spille mot andre over nettet.

Muligens er dette noe som vil «ta av» på sikt, men de gangene undertegnede logget seg på, var det ikke en eneste online-Sim å skue noe sted.

«The Sims» er et bra spillkonsept, vanedannende og morsomt, men denne suksesskua er kanskje snart melket tørr? Det vil vise seg når neste generasjon av spillet lanseres senere i år.

I denne omgangen kan det tross alt ikke meldes om så veldig mye nytt. «Bustin\' Out» er først og fremst for menigheten.