Simen (18) skeier ut i skrivinga

Kameraten mente han skrev "som et dyr." Det utløste månedens dikt.

BLE MÅNEDENS POET: Simen Formo Hay gikk til topps med et dikt med en tittel som "skulle lure leseren litt." Og som ble mer destruktivt enn han hadde trodd.
BLE MÅNEDENS POET: Simen Formo Hay gikk til topps med et dikt med en tittel som "skulle lure leseren litt." Og som ble mer destruktivt enn han hadde trodd.Vis mer

— Utrolig hyggelig å bli verdsatt, sier Simen Formo Hay, kåret til desemberpoeten i Skolekammeret. Han har to dikt i finalen, med titlene roman og diagonal haus, og det er sistnevnte juryen hengte seg fullstendig opp i.

Skeier ut i skrivinga
Simen går på Foss videregående skole i Oslo og bruker tida si ganske bredt innenfor kunst og kultur.

— Skriving, skuespill og musikk er de viktigste tingene for meg, og jeg prøver å kombinere disse tre mer og mer. Utenom dikt er jeg veldig glad i, og mest komfortabel med, å skrive noveller. Jeg ser nok for meg å skrive mye noveller de neste årene, i tillegg til å lage mye musikk. Det er spennende å utvikle et repertoar i forskjellige kunstformer, og se hva slags overføringsverdi de har, mener han.

— Hva med dikt, har du skrevet lenge?

— Min karriere innen lyrikk har ikke vært den store. Har stuslet litt med det i noen år før jeg begynte å skrive dikt litt mer aktivt i høst, men dog ikke i store kvanta. Å skrive dikt er for meg veldig idébasert og øyeblikksfangende. Jeg bruker sjelden lang tid på et dikt, og jeg beskriver som oftest en konkret situasjon jeg er i, gjerne for å prøve å sette meg selv i et nostalgisk lys.  Skolekammeret fikk jeg høre om via min nære venn og lyriske mentor Erik Kjos Fonn (finalist i Skolekammeret flere ganger, og månedens poet i august, journ.anm.). Jeg ble fascinert av flere av diktene han sendte inn til dere, og da spesielt djembe. Jeg tenkte jeg skulle prøve det ut noe selv, og plutselig drev han og jeg storproduksjon side om side under navnet "fristil," ment til å være et alibi for litterære utskeielser. 

Et kynisk dyr
— Litterære utskeielser, ja: Vinnerdiktet er ganske absurd, og vi måtte jobbe litt med å sette ord på hvorfor vi likte det så godt. Kan du fortelle litt om det? Hvilke personer møter vi på her, og hva er situasjonen? 

— Diktet kom til meg da jeg satt og drakk vin og pratet i store ord med tidligere nevnte Erik. Vi diskuterte vår litterære fremtid og så på hvilke kvaliteter vi besatt. Der jeg beskrev ham som et utspekulert og kynisk poetgeni, sa han at hans tillit til min litterære framtid bygget på at han syns det virket som jeg, når jeg skriver, er som et dyr. Øyeblikket gjorde enormt inntrykk på meg og har også ført til andre dikt som dette: "du / er et geni // og jeg / er et / dyr."

— Det passer bra med juryens opplevelse: Vi fikk nettopp følelsen av at denne jeg-personen liker å bli kalt et dyr, og kanskje ønsker å framstå som upolert og primitiv! Vi syntes også linjene "han sa det tre ganger / det gjaldt" tok kaka. Vil du fortelle litt om hvordan diktet kom til?

— Det gikk ganske fort da jeg skulle konstruere diktet. Jeg så de tydelige linjene for meg. Ordene "det gjaldt" er med av to grunner. Først og fremst for å vise nettopp det du påpeker, min glede over å framstå som et dyr, med råskap og spontanitet. Men det er også en bakside av medaljen. For ordene skal også symbolisere min kyniske tankegang, og jeg må innrømme at det er et ørlite indirekte litterært ran (uten å fortelle fra hvor!). Dette er derimot gjort akkurat for å vise det kyniske som ligger bak fasaden på "dyret." Og det er vel her kjernen i diktet ligger, og man kan dra det opp i større perspektiv, at mennesker som framstår som spontane og dyriske, ofte er mer gjennomtenkte og kyniske enn man tror. Og videre vil bildet om at personene, inkludert meg, fortsetter med å spise uten kniv og gaffel, vise at man akter å opprettholde inntrykket man gjør ved å vise sin fasade. Det hele er faktisk noe mer destruktivt enn jeg hadde trodd det skulle bli.

Ville lure leseren litt
Og så er det den rare tittelen. Et av juryens forsøk på forklaring var en "stigende opphausing" (diagonal=skrått stigende, haus=opphausing). Og da juryen googlet begrepet (se http://www.vsebc.com/diagonal_haus/infrastruktura_49/ og http://www.hausbau24.de/hausbau/hausanbieter/kern-haus_/haus_diagonal/#hausdetail), fant vi at det har med arkitektur å gjøre. Inntil vi spurte Simen:

— Jeg må si det er smigrende at det blir tolket at jeg har lagt et arkitektonisk teppe over mitt dikt, men jeg må nesten skuffe med at jeg aldri har hørt om "diagonal haus" i den betydningen av ordet før, sier han.

— Så hva betyr det?

— Tittelen var nok mer et forsøk på å skape en mer avansert layout på diktet enn innholdet, som er forholdsvis enkelt. Diagonalen er ment som ordene kommende fra min venns munn ned til lille meg, og hausen er opphausingen som igjen fører til selv-hausingen. Jeg syns i tillegg ordlyden var veldig fin. Tittelen skal på en måte lure leseren litt, ved å utgi seg for å være spennende, akkurat som innholdet i diktet.

Les juryens begrunnelse:

En veibombe av et dikt!
"Ikkje så godt som godt dei seier er øl for manne-ætt. Di meir du drikk di mindre vit mun du i hausen hava," sier Odin i Håvamål.

Månedens dikt dreier seg ikke om å drikke, men om å lage seg sin egen enkle virkelighet oppe i sin egen haus. Og kjøre ut mot andre. Månedens dikt er en psykologisk sylkvass eksemplifisering og demonstrasjon av det manende menneske. Mennesket som ikke vil se nyansene. Og som fortsetter å tviholde på tretallsregelen som retorisk virkemiddel. Eller hersketeknikk.  Men han/hun tas kontant og elegant og ned. Om ikke reelt, så i hvert fall i jeg-personens tanker. Juryen velger å tolke "det gjaldt" og hele siste strofe som en lett ironisk og ikke minst humoristisk latterliggjøring av det manende menneske.

Diagonal haus blir stående som et motstykke til det vertikale og det horisontale. Det diagonale skaper forbindelse og oppretter kontakt mellom punkter som ligger langt fra hverandre. De to aktørene, omgivelser og tid er ikke nærmere utpenslet. Hovedaktøren blir dermed stående som en type. Rytme og ordvalg har i første strofe en påtrengende, manende, nesten religiøs tyngde. I andre strofe blir rytmen lettere og mer variert. Mer realistisk. Slik virkeligheten er.

Diagonal haus er en veibombe av et dikt. Et nødvendig dikt. Lagt ut foran det manende menneske. Så ligg unna kniv og gaffel. Og den borgerlige dannelse. Bra for hausen.

For juryen,
Kristian Rishøi

DIKT PÅ DAGBLADET.NO:
Diktkammeret er Dagbladet.nos forum for skrivende i alle aldre. Tilsvarende finnes Skolekammeret som et forum for elever til og med videregående skole. Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. Hver måned kårer juryen de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave. Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.

Dikt- og Skolekammeret har eksistert siden henholdsvis 2001 og 2003, og mange av poetene har etter hvert kommet ut i bokform. Dagbladet har også laget to bøker i tilknytning til foraene:

Diktkammeret. Å skriva poesi av Helge Torvund på Det Norske Samlaget (2001), som inneholder leksjoner i diktskriving med eksempler. Du kan lese de tolv første leksjonene til Helge Torvund her.
* Ungdomsantologien Faen ta tyngdekrafta på Gyldendal Norsk Forlag (2008).

DESEMBERPOETEN: Simen ble månedens poet i 2010s siste, og mørkeste, måned. Foto: Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn
DESEMBERPOETEN: Simen ble månedens poet i 2010s siste, og mørkeste, måned. Foto: Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn Vis mer

I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa. Omtrent tusen tekster kommer inn hver måned, og det finnes også et diskusjonsforum for dikt og skrivekunst.