Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Simonsens hype

JEG LESTE Marie Simonsens artikkel om hypen rundt lanseringen av tv-serien om de frustrerte fruer med stor interesse. Det er bra å få innblikk i de triks underholdningsindustrien benytter seg av når et nytt produkt skal selges til publikum. Interessen holdt seg helt til siste avsnitt. Der fastslår Simonsen for egen regning at serien er god og vel verdt å se. Selv må jeg fastslå at hypen i hvert fall må ha virket på henne. For etter å ha sett en og en halv episode kan jeg ikke med min beste vilje oppfatte dette som annet enn nok et produkt, litt under pari, fra fordummelsesindustrien, klisjefylt, banalt og totalt forutsigelig.

Dette hadde kanskje ikke vært noe å skrive i avisen om, hadde det ikke vært for at Marie Simonsen, en av Akersgatas skarpeste penner, bruker sin kommentarspalte på side 2 til å gå god for våset. Ved siden av det ettertrykk dette gir i den spesielle mediedramaturgien, påkaller hun referanser til bl.a. suksess-serien Sopranos og mesterregissøren David Lynch for å understreke frue-seriens kvaliteter. Dette er en grov tilsnikelse, og den blir ekstra tydelig når vi tenker på en rekke nyere produksjoner hvor temaet frustrerte fruer er blitt seriøst behandlet.

Selve anslaget i frue-serien er så godt som kopiert fra suksess-filmen «American Beauty» hvor det riktignok er (avdøde) Kevin Spacey som fører ordet \'off screen\', men hvor hans kone spilt av Anette Bening (som vant en Oscar for rollen) og hennes livskrise i høy grad står sentralt. Videre tenker jeg på Julianne Moores gripende tolkning av sekstitallets amerikanske husmor i filmen «Far from heaven», samt hennes uforglemmelige rolle i den sjeldent velskrevne og velspilte «The hours». Begge rollefigurer drives troverdig og tragisk mot selvdestruksjonen fanget inn i småborgerlighetens sementerte forstadsidyll.

NEIDA, JEG ER IKKE en type som forlanger Shakespeare og Strindberg å slappe av med klokka ti om kvelden, og jeg mener ikke at noen stor skade skjer om lille ms. Lois Lane kløner det til for seg selv og kjekke Mike i nabohuset (for fjerde gang på halvannen episode, det var da jeg ga opp!).

Jeg ønsker bare at en spade blir kalt en spade av ellers stødige kommentatorer som burde se det som sin oppgave å punktere hypen og nettopp ikke la seg blende av underholdningsindustriens astronomiske PR-budsjetter når det dreier seg om salg av et rent samlebåndsprodukt.

Eller som jeg pleier å si til ungene når de mesker seg med reality-søl: Det er greit at dere ser på dritt, men dere skal vite at det er dritt!

PS. Jeg så ikke stort til all sexen og nakenheten Simonsen lovet i sin artikkel heller. Men det er tjueto episoder igjen, så de utholdende får kanskje sin belønning til slutt?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media