For dette er film på alvor, konsekvent og kompromissløst gjennomført. «Øyenstikker» har en historie å fortelle, en regissør som kan fortelle den og skuespillerprestasjoner som alene kan få en til å brenne for skandinavisk samarbeid.

Maria og Eddie, spilt av norsk/svenske Maria Bonnevie og danske Kim Bodnia, er et par med mer fortid enn sunt er. Noen har gjort Maria ille, men nå har hun og Eddie funnet sitt paradis på et småbruk.

Lavmælt uhygge

Fortida er bak dem, og de begynner å våge og håpe, leve og elske. Men så kommer Kullmann. I svenske Mikael Persbrandts kropp og ansikt er Kullmann mer truende enn det meste vi har møtt før. Han er en lavmælt uhygge som siger inn over Maria og Eddies liv, over småbruket. Han er sjarmerende. Han er farlig. Kullmann er en gammel kamerat av Eddie, han kan ikke bare kastes ut.

Mellom Bodnias Eddie og Persbrandts Kullmann spilles det så det gnistrer. Bonnevies Maria er vagere, mer hemmelighetsfull, men det er også kvinnerollen hun spiller.

Denne filmen unngår all overtydelighet dusinthrillerne lider under. Her blir det vår oppgave å sitte framoverlent på stolene og prøve å skjønne akkurat hva som skjer, hva man kan stole på. Marius Holsts store prestasjon er at dette blir tydelig, at understrømmene i historien nesten kan føles som fysisk ubehag.