Simple Plan

Gylden middelvei.

CD: Simple Plan blir nok neppe kritikerfavoritter med det aller første. Bandets forrige plate «Still Not Getting Any…» måtte tåle mye verbal deng i media. Gutta har ikke forandret så mye på oppskriften, det er fremdeles glattpolert emo med lette innslag av punk, tekster om fallert kjærlighet og trange oppvekstkår som gjelder. På papiret ingen vinnerformel, men resultatet er likevel ikke så forferdelig ille. Visst er det strømlinjeformet og markedstilpasset, men det er aldri påtrengende irriterende, som enkelte av sine kolleger har en tendens til å være. Melodilinjene er måtelig smakfulle og refrengene effektive i små doser. «Simple Plan III» er ikke rakettforskermateriale, men dersom man først skal gå ned denne gata, finnes det langt verre alternativer man kan sette fingrene i. Selv om «I Can Wait Forever» er langt over streken hva kliss angår.