SINGEL: Selv om jeg bor alene, er jeg ikke i isolasjon, skriver artikkelforfatteren. Foto: Privat
SINGEL: Selv om jeg bor alene, er jeg ikke i isolasjon, skriver artikkelforfatteren. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Sivilstatus

Singel og kjærlighetsløs?

Selv om jeg per definisjon er enslig, så føler jeg meg sjelden alene.

Meninger

Jeg er singel og i trettiårene, «enslig» på papiret og med boforhold som innebærer ordet «alene». Foreldrene mine bekymrer seg fordi jeg ikke får oppleve ekte kjærlighet og må leve livet for meg selv. Men er jeg egentlig alene selv om jeg er singel? Er det grunn til å være bekymret?

Selv om jeg bor alene, er jeg ikke i isolasjon. Jeg har folk som lever tett på meg i hverdagen, med hverdagsmiddager og tv-søndager. Det er mennesker som er så nær meg at de kjenner til både mine gode og dårlige sider. Jeg ringer til dem når jeg har fått gode nyheter og irriterer meg grenseløst over dem på dager hvor jeg er sliten.

Jeg har ingen kjæreste, men jeg har intime og nære vennskapsforhold, forhold hvor de vanskelige samtalene dukker opp og hvor vi krangler sammen. Situasjoner hvor jeg er usikker på om jeg gjør det rette for den jeg er glad i, og hvor jeg undrer meg på om jeg kanskje bør avslutte vennskapet. Dager med klemmer og betroelser om hvor mye vi egentlig betyr for hverandre. Smil, snørr og tårer over alt. Vi sier unnskyld og lover hverandre å ikke være like dumme neste gang.

Jeg har ikke en egen kjernefamilie, men jeg har en vennskapsflokk som jeg kjenner sterk tilhørighet til – folk jeg ringer på dårlige dager, og som kommer umiddelbart når jeg ikke har det bra. Det er ikke en mann eller kvinne jeg er gift med, men nære venner som stiller opp. De reiser byen rundt midt på natta for å overnatte på sofaen min når jeg trenger litt ekstra kjærlighet. De har ryggen min og jeg har deres.

Jeg reiser ikke på ferier alene, jeg drar med flokken. Utforsker verden og oppsøker nye steder. Vi har romantiske kvelder med latter og dype samtaler hvor vi ser på solnedgangen og snakker om meningen med livet. Filosoferer og drømmer om framtida. I vennskapsforholdet.

Jeg har ikke egne barn, likevel har jeg flere barn i livet mitt. Jeg både leser på senga, trøster dem og blir med i dyreparken. De kaller meg dum og verdens teiteste når jeg setter grenser for dem, og overfaller meg med varmende klemmer når de får det som de vil. Vi leker og ler sammen.

Selvfølgelig drømmer jeg om både en livspartner og egne barn. Jeg har Tinder-profil og prøver meg på det romantiske seksuelle forholdet med jevne mellomrom. Også i disse relasjonene opplever jeg nærhet og kjærlighet, selv om jeg ennå ikke har endt opp med spikring av det ekteskapet.

I den grad en kjæreste betyr å ha noen kjær, så har jeg plenty av disse i livet mitt. Relasjoner hvor vi er kjær, altså. Selv om jeg per definisjon er enslig, så føler jeg meg sjelden alene. Jeg lever et rikt og kjærlighetsfylt singelliv. Akkurat nå er det godt nok for meg. Ingen grunn til bekymring, jeg har singelkjærligheten!