Sinnets mørke

«A Walk Among the Tombstones» er en passelig vellykket sjangerøvelse.

FILM: Jeg har en svakhet for Scott Frank, siden han har skrevet manus til to av de beste krimkomediene som er laget, «Get Shorty» og «Out of Sight». Men når jeg ser på resten av cv-en hans, blir jeg usikker på hvor stor del av æren han bør få, i og med at disse perlene er bygget på Elmore Leonards romaner og har toppfolk i alle viktige posisjoner.

Da Scott Frank endelig fikk lov til å regissere, med den selvbevisste thrilleren «The Lookout» i 2007, var de fleste enige om at det var en mer enn godkjent debut og jeg gledet meg til oppfølgerne. Sju år seinere kommer «den vanskelige andrefilmen» fra en garvet manusforforfatter og resultatet må kunne betegnes som bestått, men et kunstnerisk kvantesprang er det ikke.

Tørrlagt eks-politimann
Manus er bygget på Lawrence Blocks spenningsromaner om Matthew Scudder og den alltid like stødige Liam Neeson spiller hovedrollen. Scudder er en tidligere politimann i New York som nå lever et liv som småtrist einstøing og privatetterforsker uten godkjenning.

Filmen åpner med en beinhard shoot-out i 1991, en episode som førte til at Scudder sa opp i politiet og sluttet å drikke. Vi møter ham igjen åtte år seinere når en bekjent fra Anonyme alkoholikere vil ha ham til å hjelpe broren.

Sadisme i utvalg
Plottet dreier seg om kidnapping av døtre og ektefeller til kriminelle som prøver å holde en familievennlig fasade og som ikke vil finne på å gå til politiet. Det som gjør filmen virkelig mørk, er skurkenes sadistiske natur. Skildringene er bare tidvis eksplisitte, men tematikken er velkjent fra de siste åras stadig mer brutale seriemorderfortellinger.

Dette er ikke «Taken»-Neeson, selv om vi får en telefonsamtale på slutten som minner om den berømte «particular set of skills»-talen fra nevnte film. I stedet får vi en relativt smart fortelling, med noen originale elementer innenfor rammene av en velkjent sjanger, røffe New York-kulisser og flere figurer som blir kvestet, men som unngår en skjebne som klisjeer.Klikk for innhold